Vi når ikke nullutslipp uten fossil energi

Hvorfor kan vi ikke bare fase ut olje og gass? Svaret ligger i vår avhengighet av den fossile energien som i dag dominerer verdens energitilførsel.

Publisert Publisert

ENERGI: Protester og klimakamp til tross; hele fire femtedeler av energien vi bruker kommer fra fossilt, skriver Jonny Hesthammer. Foto: SCANPIX

Debattinnlegg

  • Jonny Hesthammer
    Tidligere professor i geologi og geofysikk ved UiB, nå CEO i M Vest Energy
  1. Leserne mener

FN har stadfestet at hele verdens befolkning skal sikres tilgang til pålitelige og moderne energitjenester. Klimapanelet konkluderer med at det ikke er mulig uten at fossile brensler er en del av energimiksen.

Det er mange som ønsker å fase ut olje og gass innen 2050 og erstatte energien med fornybare løsninger. Det kan virke attraktivt, men må sees i sammenheng med at vi også har forpliktet oss til FNs bærekraftsmål nr. 7.1 som stadfester at hele verdens befolkning skal ha tilgang til pålitelige og moderne energitjenester til en overkommelig pris. At Norge allerede har nådd dette målet, fritar oss ikke fra ansvar overfor resten av verden.

Jonny Hesthammer Foto: Privat

Hvorfor kan vi ikke bare fase ut olje og gass, når det ifølge FN klimapanel er ekstremt sannsynlig at klimagassutslipp fra forbrenning av fossile brensler er den viktigste årsaken til temperaturøkningen vi har sett på Jorden de siste 60 årene?

Svaret ligger i vår avhengighet av den fossile energien som i dag dominerer verdens energitilførsel. Hele fire femtedeler av energien vi bruker er fra fossile kilder, og vi har lagt på dette nivået de siste 30 årene. For selv om andelen fornybar energi øker, så øker også energibehovet i verden, ikke minst på grunn av rask befolkningsvekst og færre ekstremt fattige.

Fornybar energi øker raskest innen elektrisitetsproduksjon, men dette utgjør kun en femtedel av den totale energien som forbrukes. De resterende fire femtedeler går i hovedsak til transport og oppvarming.

I 2018 slapp vi ut 37 milliarder tonn CO₂, hvor nesten alt skyldtes forbrenning av kull, olje og gass. Disse utslippene tilsvarer hele Norges areal i 50 meters høyde. Klimapanelet har gjort omfattende analyser for å se hva som må til for å nå nullutslippsmålet. Analysene tar høyde for praktiske og økonomiske begrensninger og er i all hovedsak basert på modelleringer, som garantert ikke er feilfrie. Det er likevel liten tvil om at FNs klimapanel, ved hjelp av flere tusen forskere, har presentert det mest robuste materiale vi pr. dags dato har å forholde oss til.

Tendensen i klimapanelets analyser fra 2018 viser at vi i 2050 må ha en energimiks bestående av mest fornybar energi (60 prosent), men også en tredjedel fossilt og noe kjernekraft. Det er ingen av klimapanelets analyser som klarer å utelukke verken fossilt eller kjernekraft, i all hovedsak fordi behovet for energi er så enormt. Dette kan illustreres ved å se på hva det innebærer å skulle erstatte alt fossilt brensel med noe annet.

Les også

Østlendinger og yngre mest positive til vindkraft

BP presenterer energiforbruk fra kull, olje og gass i form av oljeekvivalenter og viser til at vi i 2018 konsumerte 11,7 milliarder tonn av disse. I tillegg viser de fleste fremtidsscenarioer at verdens energibehov forventes å øke, og ifølge IEA må vi ta hånd om ytterligere 5,8 milliarder tonn i 2050. Det betyr at, hver dag de neste tretti årene, må 1,6 millioner tonn oljeekvivalenter erstattes av noe annet.

I Norge er det lite entusiasme for kjernekraft og vi slår følge med land som Tyskland, Østerrike og Luxemburg i vår uenighet med klimapanelet. Siden fakta er entydig på at kjernekraft ikke bare er den tryggeste energikilden, men også den med lavest CO₂-utslipp, kan det likevel være verdt å se hva som må til for å erstatte fossil energi og økende energibehov med kjernekraft. Kjernekraftverket Turkey Point i Florida produserer energi tilsvarende 1 million tonn oljeekvivalenter pr. år. Det må altså bygges tre slike kjernekraftverk annenhver dag for å bli karbonnøytrale i 2050. Det blir 17.500 kjernekraftverk totalt, mens vi i dag har 454.

Ser vi i stedet på hva som trengs av vindkraft for å erstatte fossil energi og tilfredsstille økende energibehov innen 2050, så må det bygges mer enn 2.200 vindmøller (2,5 MW) hver eneste dag de neste tretti årene. Arealbehovet tilsvarer Bergen, Oslo og Trondheim kommuners samlede areal – hver dag. Totalt utgjør det vesentlig mer enn hele Europas areal. I tillegg kommer naturligvis behovet for energi, mineraler og metaller for å bygge de 25 millioner vindmøllene.

Disse, noe forenklede, regnestykkene er ment til å illustrere hvilke enorme volumer vi snakker om og hvilke praktiske problemstillinger våre politikere står overfor. Først når vi tar inn over oss de praktiske begrensningene vil det være mulig å ha en konstruktiv debatt om løsningene.

Dersom politiske partier først velger å forholde seg til klimapanelets analyser, så må de også forholde seg til utfallet fra modelleringene som viser at en relativt stor andel av totalenergien i 2050 vil måtte komme fra fossilt, i hovedsak med karbonlagring. Ikke fordi vi vil, men fordi vi må.

Spørsmålet blir da hvilken type fossilt vi ønsker, og hvem som er best egnet til å produsere dette med lavest mulig klimaavtrykk. Gass som erstatter kull halverer CO₂-utslippene, og Norge er blant de landene i verden som produserer olje med de laveste utslippene. I tillegg ligger Norge allerede i tet når det gjelder forskning innen karbonlagring. Dette er grunnene til at Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at norsk olje og gass er sentral for å nå klimamålene.

Vi kan velge å lytte til klimapanelet eller la være. Men vi kan ikke velge å forholde oss kun til enkeltkomponenter i de ekstremt kompliserte analysene. Politiske partier er avhengige av sine velgere, men det fritar dem ikke fra å forholde seg til fakta, og presentere saklige og realistiske løsninger til en befolkning som har rett til å motta korrekt informasjon.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg