Dagens politikk er fremtidsløs

DEBATT: Det er synd at Aslak Versto Storsletten presenterer vår næringspolitikk som en såpass smal og karikert idé.

FORNYELSE: SV har ingen planer om å gjeninnføre 1970- og 80-tallets næringspolitikk uten å forandre noe som helst, forsikrer partiets nestleder, Torgeir Knag Fylkesnes Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

Debattinnlegg

Torgeir Knag Fylkesnes
nestleder i SV

I en kronikk i BT 25. april kommer Aslak Versto Storsletten med en kritikk av SVs forslag til ny næringspolitikk. Han kaller den «historieløs».

Problemet til den næringspolitikken som føres i Norge i dag er egentlig det stikk motsatte. Den er fremtidsløs. Å fortsette å stikke fingrene i ørene og late som ingenting er ikke et alternativ. Den norske økonomien står overfor monumentale utfordringer. Vi må stille om fra en oljebasert økonomi til en fornybar økonomi, og vi må gjøre det på en måte som sikrer norske arbeidsplasser og verdiskapning i den økonomien som kommer.

Les også

Les også innlegget som Fylkesnes svarer på: «Historieløse SV»

Dagens næringspolitikk gjør ikke dette. Den tror på at ved å fortsette å gjøre som vi har gjort de siste tiårene, vil vi fortsette å lykkes. Men verden er ved å forandre seg. Det er sjelden det er en god idé å stå stille når verden forandrer seg. Derfor vil SV legge om næringspolitikken.

Vi vil bruke staten, inspirert av de aktive næringspolitiske grepene som reiste nye næringer i etterkrigstiden og stilte om den norske økonomien til å møte den nye tiden. Det er aktiv politikk som har vært oppskriften på vekst og verdiskapning i Norge i endringstid før, og det er det også nå.

Det er også derfor kritikken til Versto Storsletten ikke helt rammer. Han gjør den feilen å sammenblande næringspolitikk med eierskapspolitikk. Statens eierskap av statlige bedrifter er en viktig del av næringspolitikken, men langt ifra den eneste. Han ser ut til å mene at SVs næringspolitikk handler om å satse på store, statlig eide selskaper.

Det er ikke dét vår politikk først og fremst handler om. Den handler om hvordan man kan skape nye næringer og hvordan bruke staten til å bidra til at det skapes verdier. Den handler om å bruke virkemidler som i dag brukes til å satse på oljen, som styring av utdanning, forskning, tilrettelegging av skatt- og avgiftspolitikk, risikoavlastning, innkjøp og reguleringer, til å satse på nye nøkkelnæringer.

Det er derfor det er synd at Versto Storsletten presenterer vår næringspolitikk som en såpass smal og karikert idé. Hvis han hadde lest vår resolusjon fra landsmøtet i mars, ville han ha funnet langt mer mangfoldige og moderne politiske verktøy enn de ideene fra 1970-tallet han selv trekker frem.

Vi vil bruke næringspolitikken til å styrke den norske modellen. Vi vil sikre demokratisk eierskap og styring av felles ressurser. Vi vil ta havet tilbake, og jorden, skogen og kraften i bruk. Vi vil ha en ny og mer rettferdig handelspolitikk. Vi vil rigge om skattesystemet ved å senke skatt på arbeid, og øke skatt på formue, arv, eiendom, forurensning og ikke-fornybart.

Vi vil også legge om støtteordningene for næringslivet for å prioritere nye, grønne næringer. Vi vil velge tre store, nasjonale næringsprosjekter og tilrettelegge særlig for dem. Vi vil legge om utdanningsinstitusjonene våre til å støtte opp om et mer mangfoldig næringsliv, og vi vil skape et nytt og mer demokratisk arbeidsliv.

Jeg vil takke Versto Storsletten for en saklig og interessant kritikk som gir meg anledning til å snakke om dette. Men det blir feil når han forestiller seg at vi skal gjeninnføre 1970- og 80-tallets næringspolitikk uten å forandre noe som helst. Som om alt er ved det samme og ingenting har forandret seg.

Vår næringspolitikk er klar til å gå videre og stille om Norge. Vi satser på fremtiden.