Nå trenger vi et fattigdomsbrøl!

Nå er det nok med avlat og prat, nå trenger vi vilje til handling!

Publisert:

IKKE GODT NOK: Dagens politikk for fattigdomsbekjempelse er ikke tilstrekkelig og kraftfull nok til å snu utviklingen, skriver Karin Gustavsen. Foto: Korus Sør

Debattinnlegg

Karin Gustavsen
Fagsjef Samfunnslaboratoriet og forsker KoRus - Sør.

«Familien har svært dårlig økonomi. Ungene mangler helt elementært utstyr. To av barna trenger madrasser, det er dårlig med sengeutstyr generelt, og alle barna har behov for klær og sko.» Dette er en beskrivelse fra en av mange hundre familier jeg har møtt. Situasjonen er ikke unik.

Tall fra SSB viser at 105.538 barn i Norge lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Tallet er stigende.

Med vedvarende lavinntekt menes minst tre år sammenhengende i fattigdom. Tre år av en barndom er svært lang tid. Forskning har vist at dersom barn opplever bare ett enkelt år i fattigdom, så setter det langvarige spor i voksenlivet. Studien viser at barn og unge som opplever fattigdom i oppveksten, har lavere inntekt og større problemer med å få arbeid som voksne.

Dette er barn og unge som er født like evnerike og med like stort potensial som alle andre. Men deres muligheter til å utvikle seg selv og sitt talent, er langt dårligere. Barn og unge som lever i fattigdom, har nemlig større sannsynlighet for å utvikle psykiske og fysiske helseplager, utfordringer med konsentrasjon og kognitiv utvikling, opplevelse av utrygghet og lavere selvfølelse enn andre barn og unge.

Les også

Hver uke leverer Ellen gratis mat til fattige i Bergen. Etterspørselen er enorm.

Levekårsstress påvirker nemlig hjernen helt konkret. All form for stress som vedvarer over tid, og som barnet ikke selv har kontroll over, påvirker hjernen direkte. Det kan igjen føre til at for eksempel det å lære på skolen blir vanskelig, fordi hjernen er fylt opp av stressbelastninger. Det blir da vanskelig å konsentrere seg. Og da vil det kunne påvirke skoleresultater.

Vi har snakket altfor lite om dette som forklaring på frafall i videregående opplæring. I steden sier vi til elevene at de må øve mer og til foreldrene at de må følge opp skolearbeidet bedre. Men hvordan kan de få til det når hverdagen er fylt opp av levekårsstress?

Mange voksne som opplever levekårsstress, er gode, varme og kjærlige foreldre. Men når deres egen hverdag er vanskelig å håndtere, kan det påvirke barna. For barna er også opptatt av hvordan foreldrene har det. Og når foreldre ikke har det bra, har heller ikke barna det bra.

Derfor er barnefattigdom for mange barn også fravær av trygghet, stabilitet og forutsigbarhet. I mange familier er det også en vanskelig bosituasjon, dårlig mat, dårlig og lite utstyr, og færre eller ingen opplevelser i form av fritid og ferie.

Slike forhold slår rett inn i barnets fysiske og psykiske helse, og det gjelder også for voksne. I mange år har det å bekjempe sosiale ulikheter i helse vært et satsingsområde både politisk og faglig.

Den økonomiske kostnaden knyttet til alle initiativ og aktiviteter som er iverksatt i løpet av de siste 15 årene for å redusere sosiale ulikheter i helse, bekjempe utenforskap, redusere dropout fra videregående, tilby kvalifiseringsløp for å få folk i jobb, samt alle enkelttiltak til familier som ferieturer m.m. for å bøte på dårlige levekår, er svimlende. Likevel øker fattigdommen og ulikheten dag for dag, rett fremfor oss.

Les også

Jeg var pappa og havnet på krisesenteret

Dagens politikk for fattigdomsbekjempelse er i stor grad rettet mot å mildne virkningen av å leve i fattigdom. Det er viktig for den enkelte familie her og nå. Tiltak som gratis barnehage, gratis fritidsaktivitet og gratis skolemat kan påvirke barn og unges utvikling og på sikt muligens i noen grad bidra til å dempe veksten i fattigdoms– og ulikhetsutviklingen. Men dette er ikke tilstrekkelig og kraftfullt nok til å snu utviklingen.

Skal vi makte å bekjempe fattigdom og sosiale ulikheter, må vi nå ta tak i den direkte årsaken til fattigdommen. Dette er enten mangel på lønnet arbeid, fravær av forsvarlig inntekt gjennom folketrygden for dem som er på vei mot arbeid, eller for dem som står varig utenfor arbeidslivet.

Ingen av disse tre inntektssikringstiltakene har sittende regjering gjort noe med. Tvert imot så er ulike offentlige stønader til barn redusert. Vi tar heller ikke i tilstrekkelig grad tak i andre grunnleggende årsaker til sosiale ulikheter, som for eksempel bolig. Over mange tiår har det vært ført en boligpolitikk som forsterker de sosiale ulikhetene både på kort og lang sikt, snarere enn å utjevne.

En rekke studier har vist at stor grad av ulikhet i et samfunn, har en rekke skadevirkninger både på individnivå og for samfunnet som helhet. Land med store økonomiske ulikheter har flere sosiale problemer, kortere forventet levealder, større utfordringer med psykiske lidelser og mer kriminalitet.

Les også

Debattleder Liv Skotheim forteller om serien: «Bare» en femtilapp

Sosial ulikhet skaper mer stress og gjør oss alle mindre friske og mindre lykkelige. Vi må derfor være opptatt av både å bekjempe fattigdom og bekjempe sosiale ulikheter. Noen lever nemlig i den forestilling at det er helt greit med store økonomiske forskjeller, så fremt fattigdommen er bekjempet. Men det er altså ikke riktig. Vi må arbeide langs begge akser.

Og vi må møte folk som lever i fattigdom med respekt og verdighet. Mange fattige opplever at de får et personlig totalansvar for sin situasjon. De føler sterk skam, at de er mindre verd og opplever å bli mistrodd av både politikere og systemet de er avhengig av, som Nav og helsetjenesten.

Det er derfor avgjørende at vi også utvikler arbeidsformer i offentlig sektor preget av åpenhet, tillit og samarbeid med den enkelte og familien. Vi finner mange forklaringer på hvorfor vi får fattigdom og dermed hva som bør gjøres.

Min påstand er at denne debatten, som har vedvart i nærmere 30 år, i de siste 15 årene i liten grad har kastet nytt lys over tematikken. Tvert om kan det se ut til at denne repeterende praksis blant forskere, fagfolk og politikere bidrar til å redusere kraften i arbeidet med å bekjempe fattigdom og sosiale ulikheter. Dersom vi fortsetter på samme, rådville vei fremover, står vi i fare for å miste grepet på utviklingen.

Jeg mener at vi nå må få et fattigdoms- og ulikhetsopprør og brøl, på lik linje med klimabrølet! Nå er det nok med avlat og prat, nå trenger vi vilje til handling!

BT inviterer til åpent møte om fattigdom onsdag kveld

Hvordan oppleves det å være fattig i rike Norge? Møt Monika Schelander, som vet hva det vil si å være fattig, fattigdomsforsker Tormod Bøe og mangeårig gateprest Thor Brekkeflat.

Tid: Onsdag 11. des. kl. 19-20.30 . Sted: Media City Bergen, Lars Hilles gate 30.

Arrangementet er åpent og gratis for alle, men krever påmelding. Billetter fås på nettadressen bit.ly/fattig2019. Se også arrangementets Facebook-side.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg