Jeg vokste opp med holdningen om at gutter som gråt var svake

Vi må fjerne stigma rundt menn og følelser.

Publisert: Publisert:

INNESTENGTE FØLELSER: I situasjoner hvor jeg ble sint i min barndom fikk jeg bare beskjeder som «ro deg ned» eller «tell til ti». Dette førte til at alle mine følelser ble holdt inne, skriver Daniel Olsen Romarheim. Foto: Privat

Debattinnlegg

Daniel J.O. Romarheim
Sotra

«Som forfatter er jeg en svært følsom fyr, men virkelige menn underkaster seg ikke følsomheten sin. Bare pysete menn gjør det. Derfor drikker jeg.»

Disse ordene er formulert av Stephen King i hans bok «Om å skrive: Om forfatteren og håndverket» og oppsummerer mannsidealet i samfunnet. Fortsatt finnes det menn som heller går til flasken enn til familie og venner når livet butter imot.

Det er nok av dem som sier at løsningen på problemet er å åpne seg, snakke om følelser. Men er det egentlig så enkelt?

For mange menn er det vanskelig å snakke om følelser. Mange av dagens og gårsdagens menn har vokst opp med en vrangforestilling om at det å vise sårbarhet er et tegn på svakhet. Du er svak hvis du gråter, og du er farlig hvis du blir sint.

Problemet med påstandene er at de er feil. Sinne er i seg selv ikke farlig. Det er en følelse som kan komme av urettferdighet, frustrasjon og av dumme utsagn eller handlinger. Sinne er en forsvarsmekanisme som sørger for at vi tar plass når vi føler oss tråkket på.

Sinne er selvsagt ikke alltid en berettiget respons, men den er ikke farlig. Det er den fysiske aggresjonen som er farlig. Når rasende stemmer slenger ut drapstrusler, eller man blir voldelig, det er da ting blir skummelt.

I situasjoner hvor jeg ble sint i min barndom, fikk jeg bare beskjeder som «ro deg ned» eller «tell til ti». Disse beskjedene tolket jeg dit hen at jeg ikke hadde lov til å bli sint. Dette førte til at alle mine følelser ble holdt inne og kontrollert.

Det er ikke sunt i det hele tatt.

Jeg vet nå at denne vanen med å undertrykke mine følelser har ført til de psykiske plagene jeg har hatt. Jeg vokste opp med holdningen om at gutter som gråt var svake og feminine, det var en holdning som satte seg fast i minnet mitt.

Med årene som har gått, har jeg fått et sunnere forhold til både gråt og sinne. Jeg merker at de gangene jeg lar tårene renne, så føles det godt i ettertid.

Det samme er det med sinne. Ved å uttrykke at jeg er sint, enda det er så enkelt at jeg sier «dette gjør meg sint», har jeg blitt langt mindre aggressiv.

Jeg innbiller meg ikke at et leserinnlegg er alt som skal til for at menn lar følelsene komme og gå. Det må mer til enn som så. Et godt sted å starte er at vi fjerner stigma rundt dette temaet. Rett og slett: Snakk mer om menn og følelser.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg