Nav-skandalen er uendelig mye større

Under overflaten er den tause majoriteten som har fulgt regelverket og lidd under det.

Debattinnlegg

De virkelige ofrene for Nav-skandalen er mange ganger flere enn dem som er blitt feilaktig dømt, eller som har fått ytelsene redusert etter det «alle» trodde var ulovlige opphold i andre EU- og EØS-land.

De virkelige ofrene er den store majoriteten av sykemeldte, AAP-mottakere, unge uføre, kanskje også arbeidsledige og alle andre som år etter år rettet seg etter det norske regelverket, og derfor måtte nekte seg selv og barna den sydenferien som venner, naboer og alle andre kunne ta.

For hver dag som går kommer det frem at skandalen omfatter nye grupper. Uansett er det snakk om hundretusener som gjennom disse minst åtte årene har hatt akkurat like stort behov for et opphold i varmen, eller bare et avbrekk i hverdagen, som dem som de siste ukene har stått frem som uskyldig dømte og nærmest har fått heltestatus.

Den eneste statusen disse siste fortjener, er at de har frekkhetens nådegaver. De fleste av de dømte var i Syden og sendte helt bevisst melding til Nav om at de var i Norge. I mine øyne vil de for alltid være skyldige i det de er dømt for; forsøk på svindel.

År etter år har de sykemeldte og utbrente sliterne blant oss i praksis blitt nektet å rømme steinrøysen for en kortere eller litt lengre periode.

De samme gruppene som nå er rammet mistet feriepengene fra Nav 1. januar 2015, tilsynelatende ved et pennestrøk, uten at verken opposisjonen eller mediene reagerte. Kan det å frata disse gruppene feriepenger også ha vært i strid med grunnverdier i EU som Norge skal følge?

Vi vil aldri få vite hvor mange liv den manglende implementeringen av EU/EØS-regelverket i norsk forvaltning og rettspraksis har kostet. Men det må være hevet over tvil at den årelange og massive unnfallenheten fra byråkrater, jurister, dommere, politikere og mediene har kostet liv.

Det er en grunn til at EU har gjort retten til fri bevegelse til en av sine grunnverdier. Denne retten er blitt fratatt mange av de mest sårbare blant oss.

De siste ukene har vi lest om enkeltstående groteske utslag av den praksisen Norge har fulgt. Om henne som måtte gjøre seg til svindler og dro til Spania for å få hjelp med syke barn.

Og hun som ifølge VG fikk opplyst at saksbehandlingstiden hos Nav var så lang, at det i praksis ikke hadde noen hensikt å skaffe legeerklæring på at et utenlandsopphold var så medisinsk gunstig at det kunne gi fritak for regelen om avkorting i ytelsene. Langt fra alle har engang kommet på ideen om å etterspørre en slik erklæring, og har aldri blitt informert om denne muligheten.

Når skal mediene løfte blikket og se alle de andre? Langtidssykemeldte, enslige forsørgere og en rekke andre grupper som kan trenge et ferieopphold i varmen vel så mye som noen. Eller bare det å kunne reise til slekt og venner i andre EU/EØS-land uten å falle av den økonomiske knivseggen de balanserer på.

Når skal ansvarlige myndigheter ta inn over seg det virkelige omfanget av Nav-skandalen? Vanligvis falmer skandaler litt når den første blodtåken har lagt seg, men vi står her overfor en systemsvikt som må føre til at ansvarlige på mange nivåer blir stilt til ansvar.