Grieg eller ikke Grieg – er det egentlig spørsmålet?

Kulturredaktør Frode Bjerkestrand snakker ned byens musikkliv.

NYSKAPENDE? Festspillenes åpningsforestilling «Venter» ble et slikt eksempel på et tvers igjennom kommersielt bestillingsverk, der Griegs musikk endte opp som en museumsgjenstand som bokstavelig talt ble satt i bakgrunnen, mener Annabel Guaita. Paul Sigve Amundsen

Annabel Guaita
Frilanspianist og musikkanmelder, tidligere formidlingsleder på komponisthjemmene Kode

Jeg måtte først smile litt under morgenkaffen forleden: Har Frode Bjerkestrand og Anders Beyer en hemmelig, gjensidig avtale om å røre i denne griegske salatbollen hvert år?

Festspillene er et kulturelt koldtbord med flere hundre arrangementer på 15 dager.

Kunsten utfordrer måten vi ser verden på mens underholdning bekrefter den. Vil vi utfordres eller bekreftes?

De årvisse Festpillene har lenge vært en kulturell «boble», der jeg møter et publikum jeg aldri ser ellers i året.

Dette er et entusiastisk og begeistret publikum, men som det kreves en spesiell teft for å tekkes.

Tradisjonalister og avantgardister er en ting, men de vanskelige, kulturelle portvokterne er også store elefanter i det kunstneriske byrommet.

Les også

Småmorsomt i den skumle wilsonmaskinen

De som alltid roper høyt og engasjert hver gang tradisjonene utfordres, «Nystemten» droppes eller Griegs A-amoll-konsert spilles på en annen konsert enn avslutningskonserten.

Personlig er jeg mer opptatt av det musikklivet som foregår i Bergen en mørk januarkveld, så vel som en våt søndags formiddag i november.

Vi har nesten ubegripelig gode utøvermiljøer som Bergen Filharmoniske Orkester, Bergen Nasjonale Opera, BIT20 Ensemble, Musikk Antikk, Borealis og Ny Musikk midt i blant oss.

Kulturredaktør Frode Bjerkestrand skriver i en kommentar 18. mai: «Uten Griegs musikk er det vanskelig å se for seg at Bergen hadde hatt en kulturell profil som hadde fungert utenfor kommunegrensene».

Det er bra at han ser verdien av personen Grieg for Bergen, men det er ikke like tydelig at han ser verdien av Griegs musikk, eller aktiviteten i musikklivet forøvrig.

Har han ikke fått med seg at Bergen har fostret utallige musikere og komponister siden Grieg?

Eller at vi har et symfoniorkester i verdensklasse, med sterk internasjonal tilstedeværelse og omtale. Altså profilering utenfor Bergen?

Ut i fra pressedekningen kan det synes som om Bergenskulturen er mer profilert utenfor kommunegrensene enn innenfor.

Les også

Et musikalsk mirakel

På denne måten snakker Bjerkestrand ned byens musikkliv, bekrefter mytene og skaper avstand mellom menneskene og musikken i en tid der vi burde gjøre det motsatte.

Rundt den klassiske musikken koker det av aktivitet og publikumsengasjement hele året.

Jeg tok en titt på årsberetningene og fant at Bergen Filharmoniske Orkester i fjor hadde publikumsrekord med hele 134.165 publikummere på alle sine konserter i inn- og utland.

Ti år før var publikumantallet på 80.153. Når jeg gikk tilbake til 1998 sier tallene fra årsmeldingen 70.971. Altså ser vi nesten en dobling av publikummere de siste 20 årene.

BIT20 Ensemble har gått fra å være et nisjéensemble som var avhengig av å turnere i utlandet for å treffe et publikum til å spille for mange tusen bergensere hvert år.

Årsberetningene deres viser at publikumstallet i 2018 var 6500 mot 5400 året før. Dette viser at interessen for kunstmusikken går opp mens dekningen i BT forsvinner.

Det har de siste årene også blitt dårligere kvalitet på det som skrives om musikk fra BTs side.

Det er naturlig å spørre hvilken kompetanse kulturredaksjonen i Vestlandets største avis egentlig har på klassisk musikk, når vi får slike skippertaksartikler der Bjerkestrand kommer med naive programmeringsforslag til Festspillene.

Han avslører også en mangel på innsikt og respekt for de erfaringene og opplevelsene kunstmusikken kan gi oss.

Mye av musikken som spiller er fortsatt rykende aktuell og har innhold nok til å røre ved mennesker i dag, så sant den spilles av utøvere som tar den på alvor.

Det vil ikke si at det ikke er nødvendig å frigjøre musikken dersom den er omgitt av forsteinede anekdoter og forestillinger. En oppfordring til Festspillene og Bergen Filharmoniske Orkester er derfor på sin plass:

La Dovregubben få en pause og gi plass til Griegs symfoni!

La oss få høre Harald Sæveruds fantastiske krigssymfonier istedenfor enda en Kjempeviseslått.

La en ny og fordomsfri generasjon få oppleve stillheten og skjønnheten i Fartein Valens «Kirkegården ved Havet».

Les også

Kunst er sivilisasjon

Den klassiske musikken trenger å revitaliseres, men ikke fordi den i seg selv har mistet slagkraft. Den kan lett miste ytterligere verdi i forsøk på å lage noe nytt.

Festspillenes åpningsforestilling «Venter» ble et slikt eksempel på et tvers igjennom kommersielt bestillingsverk, der Griegs musikk endte opp som en museumsgjenstand som bokstavelig talt ble satt i bakgrunnen.

Skal vi snakke om revitalisering, må vi derfor undersøke hvordan vi åpner for selve lytteopplevelsen.

Men da må vi stole på at musikken i seg selv har muligheten til å gi dype, sterke og personlige erfaringer.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg