Bybanen – et rullende sikkerhetsproblem

Hva har Bybanen lært av ulykkene?

Publisert:

PROBLEMBANE: Bybanen tar ikke sikkerheten på alvor, mener innsender. Fred Ivar Utsi Klemetsen

Debattinnlegg

Thormod Hope
Senior rådgiver operativ ledelse og sikkerhet i SafeOps

Etter snart syv års drift er Bybanen i Bergen fortsatt preget av mange ulykker og påfølgende redusert regularitet. I 2016 ble det registret over 120 ulykker og nestenulykker.

Kanskje er det nå på tide å stille spørsmål ved hvordan Bybanen AS har prioritert sikkerheten for de reisende, fotgjengere og bilister. Ikke minst, hva har de ansvarlige lært av de ulykkene som allerede har skjedd?

Bybanetraseen og holdeplassene har en utforming der det er lite bruk av fysiske barrierer i form av ledegjerder og rekkverk. Det er lagt vekt på åpenhet og tilgjengelighet ved holdeplassene og langs bybanetraseen. Det er ikke lyd eller lyssignal som varsler at Bybanen kommer. Den åpne utforming er visuelt sett tiltalende. Tilretteleggingen rundt banen er både påkostet og vakkert utført.

Les også

Bybanedirektøren: – Vognførerne er fortvilet. Opplever for mange farlige situasjoner langs banen.

I praksis betyr det imidlertid at ansvaret for sikkerheten, det vil si å unngå å bli overkjørt eller å kollidere, i stor grad er overført til fotgjengere og bilister. Bevisst eller ubevist kan det virke som en har valgt å prioritere det estetiske fremfor sikkerhet.

Det er vanskelig å se at Bybanen oppfyller kravene i Jernbanetilsynets forskrifter, der det blant annet står: «Virksomheten skal planlegges, organiseres og utføres med henblikk på at enkeltfeil ikke skal føre til tap av menneskelig eller alvorlig personskade».

Et av hovedelementene i en god sikkerhetskultur er å lære av uønskede hendelser og gjør de endringer som er nødvendig for å bedre sikkerheten. Bybanen AS har etter min vurdering i for liten grad tatt hensyn til de klare anbefalingene de har fått i egne risikovurderinger og granskingsrapporten etter dødsulykken på Skjold i 2013.

«Noen av tiltakene som har kommet frem, for eksempel gjerder, vil komme i konflikt med baneregelverket. Vi må utrede hvordan vi skal vurdere det», uttalte Ivar Gubberud, sikkerhetssjef for Bybanen i 2010. Er denne vurderingen gjort? En bedrift som ikke makter å omsette erfaring i konkrete tiltak for å bedre sikkerheten, har pr. definisjon ingen god sikkerhetskultur.

Det kan virke som om Bybanen er bygget ut fra hvordan de ansvarlige mener mennesker bør oppføre seg i og rundt Bybanen og ikke hvordan mennesker generelt er. Mennesker er ulike med hensyn til hvordan de forholder seg til regler, oppfatter farer og hvor oppmerksomme de er.

De aller fleste bilister som kjører på rødt lys, gjør det fordi de er uoppmerksomme. Nærmere 30 % av befolkningen har alvorlige til svært alvorlige problemer med å holde fokus, også i situasjoner som krever full oppmerksomhet. Går vi i egne tanker, har musikk på øret eller fokus på andre ting, har vi problemer med å oppdage farer, og vi gjør heller ikke nødvendige valg for å unngå faren.

Les også

«I Bergen er det flere som vil diskutere Bybanen enn som tar den»

Fenomenet «Second train coming» (STR) beskriver en situasjon når et tog står på holdeplassen samtidig som et annet kommer inn. De som skal nå toget som står på holdeplassen er opptatt med å komme seg på, og har dermed lett for å overse faren med toget som kommer inn på holdeplassen når de skal krysse sporet. Svært mange ulykker på holdeplasser skjer nettopp i denne situasjonen.

Fotgjengere og bilister er variasjoner av mennesketyper inkludert syns- og hørselshemmede, eldre og unge og mennesker som er påvirket av alkohol. Bybanen er for alle. Derfor må Bybanen ta adskillig større hensyn til sikkerheten for passasjerer, fotgjengere og bilister i forbindelse med utforming av holdeplasser og bybanetrase. Bruk av fysiske hindringer vil kunne bidra til å redusere muligheten for at fotgjengere blir påkjørt av Bybanen. Flere undersøkelser viser også at varsling med lys, har svært god effekt.

Å tro at sikkerheten skal kunne bedres med den utformingen som er langs traseen og på holdeplasser i dag, er urealistisk. Det vil alltid være en risiko for at det kan skje ulykker. Men, så lenge det er mulig å redusere denne risikoen, er det umoralsk å ikke gjøre det. Bergens befolkning fortjener å bli fraktet med Bybanen uten å måtte risikere liv og lemmer.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg