Hvorfor raser vi ikke mot spillreklamen?

Hvordan kan vi tillate at reklamer som frister og opprettholder spilleavhengighet dukker opp på våre TV-skjermer hver dag?

Debattinnlegg

Motivet bak massakren i Las Vegas er fremdeles ukjent. Men det er avdekket at gjerningsmannen hadde spilt bort millionbeløp i ukene før han utførte den grusomme handlingen. Dette kan vise hva konsekvensene av slik avhengighet, sammen med andre alvorlige psykiske problemer, kan resultere i.

250 000 nordmenn spilte hos utenlandske spillselskap i 2015 og de tapte rundt 1,5 milliarder kroner på disse spillene.

Spillavhengighet er en diagnose som fører til økonomiske kriser, skam og skyldfølelse. Dessverre fører det også over tid til psykiske lidelser. I verste fall kan det gå så langt som at mennesker er villige til å ende sine egne liv. Sammen med andre psykiske problemer kan det få enda verre konsekvenser.

Hvordan kan vi da tillatte reklamer som både frister og opprettholder avhengigheten til mennesker dukker opp på våre TV-skjermer hver dag?

Hver gang kvelden tilbringes foran TV-en og programmet har reklamepause, dukker de opp: Blinkende og pipende effekter, gjerne etterfulgt av John Carew eller Tone Damlis lure smil. Vi blir lovet gull og grønne skoger: Velkomstbonuser, gratis spinn, VIP-tilgang og enorme premiepotter er bare noen av fristelsene.

I Norge har Norsk Tipping enerett på å tilby og markedsføre tipping. De utenlandske aktørene har dessverre funnet et «smutthull» ved å sende reklamen via TV-kanaler som er stasjonert i utlandet, der vår lov ikke gjelder. For noen uker siden publiserte Dagens Næringsliv en artikkel som sier at det er mer spillreklame enn noensinne, selv etter en ti år lang kamp for å stanse den. De utenlandske spillselskapene har doblet TV-reklamekjøpene på fire år. Spillreklamene er ofte også etterfulgt av reklamer for forbrukslån, som for mange avhengige tillater en fortsettelse på spillingen.

Satt litt på spissen, kan vi tenke oss en alkoholiker observere bilder og lyder av iskald øl som sprettes opp, dag etter dag på TV-skjermen. «Meld deg inn nå, så får du en velkomstbonus bestående av en sixpack øl og to flasker vin», etterfulgt av Tone Damli som tar seg en god sipp. Dette hadde vekket reaksjoner hos de fleste av oss, så hvorfor er reaksjonene på spillreklamen så få? Konsekvensene av den er like alvorlige, da de for det avhengige enkeltmennesket vekker abstinenser og forverrer kontrolltapet og sannsynligvis deres fysiske eller mentale helse når de gir etter for reklamen.

Uansett smutthull eller ei, kan bevisstgjøring av spillreklamens effekt være nyttig. Nyttig i den forstand at reklamen bør unngås av mennesker som er i faresonen for å bli avhengige eller allerede er det, da virkningen er sterkest nettopp på dem. Det er de som står for den store andelen av inntekter til de utenlandske spilleaktørene, som fortsetter å bruke millioner av kroner på å reklamere i Norge. Dermed kan den onde sirkelen brytes noe opp, selv om problematikken rundt spillreklame er langt mer kompleks.