Flere folk i førstelinjen

DEBATT: Janne og Ronny skal ha takk for at de har minnet oss på hvor viktig det er å følge opp barn skikkelig.

MODIG: De siste 13 årene har Janne Lothe Eliassen bodd i bokollektiv på Midtbygda sjukehjem. Hun er hjerneskadet, og avhengig av rullestol. Rune Sævig

Anna Kathrine Eltvik
Medlem i Kvinnepolitisk utvalg SV

Det er mange tusen mennesker som har latt seg bevege av historien om Janne og Ronny i Bergens Tidende. De ble frarøvet sin barndom, og vokste opp med seksuelt og rusartet misbruk. De fikk aldri all den hjelpen de skulle hatt.

Barnevernet sviktet. Det ble levert bekymringsmelding etter bekymringsmelding. Fagfolk konstaterte den grove omsorgssvikten og at Janne var utsatt for overgrep. Hvorfor går det da så galt at hun blir satt til å pleie sin syke mor som var med på omsorgssvikten? Hvorfor har de ikke vist mer handlekraft de som var ute i embetets medfør for å sjekke? Hvordan i alle dager kan det ha seg at det skjer så mye galt i livene som det har gjort til Janne og Ronny uten at de riktige hjelpetiltakene settes i gang?

Reportasjen forklarer en del. På 1980-tallet var Loddefjord en bydel i krise. Barn ned i 14-årsalderen solgte dop i betongbydelen. På sosialkontoret lå digre bunker med mapper om familier som alle hadde alvorlige problemer. Saksbehandlerne var for få og for hardt presset til å kunne rekke over alt de skulle. Prisen måtte hjelpetrengende barn betale. Deriblant Janne og Ronny.

Les også

«Jeg holdt ut i to år»

Overgrep mot barn skjer i alle miljø, kulturer, land og sosiale klasser, men det er ikke i alle miljø, kulturer, land og sosiale klasser det ikke blir fanget godt opp. Det er i stor grad et spørsmål om ressurser.

Hvor mange midler har skolen til å bruke på tilpasset opplæring? Rekker Pedagogisk-psykologisk Tjeneste (PPT) å hjelpe alle de skal? Har man fritidstilbud i kommunal regi som ikke betinger at foreldre må betale i dyre dommer? Har barneverntjenesten mange nok saksbehandlere ansatt? Er det investert tilstrekkelig med penger innenfor rusomsorg og psykiatri? Er ansatte i barnehager og grunnskoler tilstrekkelig opplært når det kommer til sporing av omsorgssvikt?

Man kan også spørre seg om man har opplyst i tilstrekkelig grad om hvor barn og unge kan henvende seg om de opplever mishandling eller overgrep. Og om politiets forebyggende avsnitt får penger til mange nok årsverk.

Svarer man avkreftende på flere av disse spørsmålene, er det avslørende nok i seg selv. Da er det ikke bare barnevernet, men også hele samfunnet som har sviktet. Selv om de fleste av oss synes det er innlysende at barn må ha en sikkerhetsinstans i form av offentlig vern, så får de det ikke. Barn er av den innlysende årsaken at de ikke kan tale sin sak selv, lettest å overse. Glemme. Ignorere.

Les også

- Jeg slipper henne aldri igjen

Janne og Ronny har vært sterke og modige. De skal ha takk for at de har minnet oss alle på hvor viktig det er å følge opp de yngste skikkelig. Man lurer seg selv om man tror at samfunnet ikke har råd til å rydde opp i alle problemene som blir belyst i deres livshistorie. Man har simpelthen ikke råd til å la det være, verken ut fra et medmenneskelig eller økonomisk ståsted. Da må det ansettes flere folk i førstelinjen, der hvor man har direkte kontakt.

Det er så altfor mange som fortjener å være noe mer enn uleste ark i en altfor stor papirhaug. Det er så altfor mange som trenger hjelp.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg