Barn tar ikke skade av noe som er helt naturlig

Selv fikk jeg panikk da jeg ble forelsket i en gutt. Jeg skulle ønske at jeg hadde fått høre at det var helt OK.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Den siste uken har det vært Pride i Bergen, og jeg har lest en del kommentarer i kommentarfeltene, med blant annet motargumenter mot Pride og paraden. Noen skriver at paraden er for seksualisert og grenser til porno, og noen mener at homofile gjør for mye ut av seg.

Andre mener også at barn burde skjermes fra Pride og paraden.

Jeg både så på og gikk i paraden, og jeg kunne ikke se noe seksualisert over den, med mindre jeg ville. Alle mennesker kan jo i grunnen seksualiseres, både med lite og mye klær på, hvis man vil. Jeg så noen i lakk og lær, men synes i grunnen ikke det er mer seksuelt enn en mann i politiuniform. Og dem kan jo man se utenfor en parade også.

Det var noen få i bar overkropp. Ellers så jeg lite som minnet om nakenhet, og ingenting som grenset til porno, så vidt jeg kunne se. Man ser mer kropper og nakenhet på en badestrand om sommeren. Men det er vel få, om ingen som tenker at dette er skadelig for barn.

Til dere som mener at Pride er gått for langt, og at homofile gjør for mye ut av seg, så vil jeg minne dere om at det bare er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge, og det er fremdeles forbudt i mange land. Hvilket vil si at det er mange mennesker som ikke kan leve fritt som den de er, og elske hvem de vil. Noen blir straffeforfulgt, frykter for sitt liv og kan risikere å bli drept for å være den de er.

At vi har denne friheten i Norge, til å være oss selv, har ikke kommet gratis. Men har vært en årelang kamp, og er det fremdeles. Det er kommentarfeltene et tydelig bevis på.

Var det noe jeg skulle ønske som barn, var det at jeg hørte at det er like fint å bli forelsket i en av samme kjønn, som i en av motsatt kjønn, og at begge deler er like naturlig. Det er ikke før noen forteller deg at det du føler er feil, at man lurer på om det er feil. Før det føles det bare fint. Men fordi jeg snappet opp ideer fra enkelte voksne rundt meg, og hørte hva som ble fortalt og sagt, tok det meg mange år med selvfornektelse og skam før jeg våget å komme ut.

Jeg tok til og med et krumspring inn i en menighet, der jeg ble fortalt at homofili var syndig, og Per-Kristian Foss ble omtalt som pervers, på den tiden da han sto frem som homofil. Jeg vil imidlertid påpeke at jeg alltid har hatt støtte hos min nærmeste familie. Problemet var vel heller at homofili aldri ble snakket om, og var ganske så tabubelagt den gangen.

Hadde jeg blitt fortalt hele veien at det var helt OK at jeg er meg, så hadde jeg nok ikke tatt et skritt inn i den menigheten. Men jeg fikk panikk da jeg forelsket meg i en gutt, og forsøkte å flykte fra meg selv. Jeg fant jo etter hvert ut at Gud ikke kunne løse noen ting. For jeg var fiks ferdig som jeg var, og fant ut at det var ingenting som trengte å forandres, for det var jo bare fint.

Det var bare andre som hadde fått meg til å føle at jeg var feil. Men egentlig føltes jeg så mye mer rett enn dem. For noe av det verste du kan gjøre mot noen, og spesielt barn og unge, er å påføre dem skam for at de er den de er, og har den seksualiteten de har.

Derfor synes jeg barn bør eksponeres så tidlig som mulig for at det finnes ulike kjønnsuttrykk, mangfold, seksuelle legninger m.m., og at alt er like mye verdt. Etter min mening burde vi også tatt ordet synd ut av ordboken. For det er ingen synd å elske noen. Det er ingen synd å ha en seksualitet.

Kjærlighet og å gjøre godt mot et annet menneske er ingen synd. Hvis noe skal kalles synd, så er det å frata mennesker retten til å være den de er og å elske hvem de vil.

• Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.