**Jeg pleide å være** stolt av landet mitt. Av høye fjell og dype daler, glitrende fjorder og tindrende snøvidder, frodige skoger og vill natur.

Høye fjell hvor jerven grov sine hi. Dype daler hvor gaupen jaktet. Glitrende fjorder hvor hvaler gled inn og beæret området med besøk. Tindrende snøvidder hvor ulver lagde lange spor. Frodige skoger hvor bjørn tasset rundt.

Hva har skjedd med landet vårt? Med forståelsen for natur? Hva har skjedd med politikerne, som ikke henter inn den viten som trengs for å avgjøre om natur skal leve eller dø? Hva har skjedd?

Med utvikling trodde jeg menneskeheten skulle bli smartere. De synder som forfedrene i sin uvitenhet utførte, skulle etterslekten ta tak i og gripe med ansvar. Når jeg ser nyhetsbildet på rovdyrfronten, skjønner jeg at det motsatte er i ferd med å skje. Slik man forsøker å gripe tak i miljøet, griper man slett ikke tak i rovdyrene. Rovdyr er i noens øyne overflødig, fordi de økonomisk sett ødelegger en overbelastet næring i form av beitedyr. Tror du meg ikke?

Landets mest kjente biologer frykter for fremtiden:

Det innskrenkes for ulv. Ingen streifdyr er tillatt utenfor de forbannede sonene, og viktige tilskudd til gener forsvinner før de rekker å gjøre sonestammene sterkere.

Det skytes bjørn på antakelser og kvalme privatuttak, fordi noen innbiller seg at de sitter i maktposisjon som er greit å misbruke for alt det er verdt.

Det blir utlyst dusører i lokalområder på fredede rovdyr. Dette strider med norsk lov, men blir likevel ikke straffet.

Det skal skytes ørn. Kongeørn. Den er fredet, på rødlisten og truet. Likevel skal det skytes i tilfelle en eller annen ørnestakkar kommer til å ta et lam eller en reinskalv.

Får kjeft:

Det skal også tas ut mer jerv. Det skal tydeligvis bli lettere å ta ut rovdyr alle de stedene rovdyr «ikke skal være». For vi skal ikke ha vill natur i Norge. Ikke engang i «naturreservat» eller «nasjonalparker».

Hva er det som skjer med landet vårt? Norge er i ferd med å etablere seg som det mest naturhatende landet på jordkloden! Når tallene ikke stemmer med logikk, skal det likevel utøves hærverk på naturen i form av usaklige uttak som begrunnes med «i tilfelle». Det ordet som passer best, er justismord.

Ut ifra tallene til Norges Bondelag, skal det være rundt 1.050.000 sauer i Norge. Ifølge regjeringens statistikker ligger gjennomsnittlig tapstall for sau på ca. 125.000 dyr. Når bare 10 prosent eller færre blir tatt av rovdyr, hva er det som får hjertet til sauebonden til å vrenge seg fra innsiden og ut, mens skriket om tapt fortjeneste høres helt opp til Løvebakken? Hva som blir søkt om for å få erstatning, er ikke interessant for min del, selv om det er mine skattepenger som må blø for usaklige sauebønder.

Les også:

Kjøtt som ingen har behov for, som ingen spiser og som ingen vil ha lenger, har total fortrinnsrett her i landet mens rovdyr taper over alt. Politikerne henter ikke inn den informasjonen som trengs for å gjøre jobben sin for deg og meg. De lytter ikke til forskningen, ser ikke på sine egne tall og går i den samme fellen som de som nettopp har lært førstehjelp: Den som skriker høyest, får hjelp først. For det er enklest slik. Slik dreper de norsk natur.

For mens rovdyrene slaktes, klager skogbrukere over at elgene beiter ned skogen deres. Samtidig får flere hjortedyr sykdommer som hittil ikke har vært i landet før. Det enkelte lærte i naturfagtimen på barneskolen, har forduftet som vann på varm ovn. At flåtten dreper flere sauer enn ulv hvert år betyr lite, fordi flåtten ikke er på rødlisten, og dessuten ikke kan stoppes ut som trofé.

Hva er det som skjer med landet vårt? Jeg er ikke lenger stolt av å være norsk. Jeg skammer meg over hva vi gjør med naturen vår. Jeg skammer meg over hva vi som ønsker å beholde villskapen skogene våre fortjener, må tolerere av naturhat fra dem som styrer landet for oss.

Hva må vi gjøre for å få politikerne til å se hva de gjør? Skrike høyere? Tiden for å tie er i alle fall omme.