Aps løsninger gir helsekø

Vi ser verdien av at flittige hender hos de private tas i bruk når det offentlige har fulle senger.

Debattinnlegg

Arbeiderpartiet har en utdatert og gammel helsepolitikk når de vil reversere fritt behandlingsvalg. De var tydeligvis fornøyd med tingenes tilstand i 2013 da de sist satt i regjering og helsekøene var rekordstore.

Fritt behandlingsvalg betyr at pasientene selv kan velge behandlingssted i spesialisthelsetjenesten. Pasientene kan velge mellom offentlige behandlingssteder eller private med avtale. Jeg valgte selv Odda Sykehus da jeg trengte en liten operasjon og det var lang ventetid i Bergen. Det medførte kortere sykemelding og mindre plager for meg. Innen rusomsorgen så ville 119 pasienter ikke fått gratis behandling på 12 trinnsklinikken i Bergen om vi ikke hadde hatt fritt behandlingsvalg. Trinnsklinikken har ikke avtale med det regionale helseforetaket, så dersom man ikke hadde hatt fritt behandlingsvalg ville ikke disse pasientene kunne fått sin behandling gratis der.

Regjeringen gikk til valg på å kutte i helsekøene, og resultatene snakker for seg selv. Siden 2013 har vi redusert helsekøene med 70.000 personer, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Høyre ville ikke ha Arbeiderpartiets utdaterte ordning hvor alt måtte gjennom det offentlige. Siden 2013 har det private og ideelle markedet vist hvilke gode krefter vi kan ta i bruk for å få ned helsekøene. For Høyre er det irrelevant om det er kommunen, Røde kors eller Aleris som gir deg en god behandling, så lenge behandlingen skjer under offentlig tilsyn og kontroll. Arbeiderpartiet overser resultater i Helsevesenet der private aktører deltar, så lenge det er en offentlig ansatt som tilbyr tjenesten. Hvorfor teller ikke privat innsats like mye som offentlig?

Arbeiderpartiets hovedargument mot regjeringens helsepolitikk er at det flyttes penger fra det offentlige til det private. La det være null tvil: Det er bred enighet om det offentlige helsevesenet. Likevel ser Høyre verdien av at tomme senger og flittige hender hos de private tas i bruk, når det offentlige har fulle senger. Jeg stiller meg undrende til hvordan Arbeiderpartiet forholder seg til dem som har fått innvilget behandling hos en privat klinikk. Burde de stille seg bakerst i køen hos det offentlige, eller bør operasjonen gjennomføres slik at de raskest mulig kan komme tilbake i arbeid og sitt vanlige liv? Det viktigste er at behandlingen utføres – ikke hvor den gjennomføres.

For mange vil den tapte plassen være forskjellen mellom et rusfritt liv og et liv på gaten. Det kan også være den nødvendige kneoperasjonen som gjør at en far kan følge datteren på skolen. Politikk handler om å gjøre folks hverdag enklere og bedre, og hvis vi kan hjelpe folk tilbake til hverdagen er det for meg helt uforståelig hvorfor noen skulle være imot.

Vi har prøvd Arbeiderpartiets løsninger. Det førte til en helsekø som passerte 250.000. Vi har systematisk jobbet i fire år for å redusere køene med 80.000, det er ganske mange som har fått muligheten til å komme seg tilbake igjen til et normalt liv. Vi trenger en helseminister og en regjering som ikke setter systemet over enkeltmennesket, ikke en helseminister som ser seg blind på gammel ideologi.