Etter å ha sittet nesten fire år i Komité for oppvekst, sitter jeg igjen med en bekymring over barnehagesituasjonen i Bergen. Omtrent 70 prosent av alle barnehageplassene er nå private - langt mer enn i både Oslo og Trondheim.

Flere barnehager er riktignok drevet på ideelt eller religiøst grunnlag, uten profitt som motivasjon. Mange av Bergens barnehager drives likevel etter bedriftsøkonomiske prinsipper, som store, såkalt effektive enheter med fortjeneste som øverste mål.

De største aktørene er bedriftene Kidsa, Akasia og Espira AS. Kan disse kalles velferdsaktører?

Den rødgrønne regjeringens barnehagereform var omfattende og ambisiøs. Full barnehagedekning er en av de store velferdsreformene i det siste tiåret.

Men hvor rimelig er det egentlig å sammenligne denne reformen med etterkrigstidens velferdsreformer, når utbygging og drift av dagens barnehageplasser ikke gjennomføres av det offentlige?

Les også:

Høyresiden har lenge operert med et utvannet velferdsbegrep, der private bedrifter er med i definisjonen. I så måte føyer de private barnehagene seg inn en tendens der det offentlige ikke lenger tar ansvar selv, men overlater oppgavene til utenforstående.

Parallelt med denne ansvarsfraskrivelsen, utnytter de private aktørene det offentliges inntekter: De private barnehagene får 80 prosent av støtten de kommunale barnehagene mottar. Denne økonomiske støtten kommer i tillegg til pengene barnehageeierne tjener på foreldrenes betalinger.

Hvem er det egentlig som har det berømte «sugerøret inn i statskassen» i en slik situasjon?

Les også:

Kommunen må bygge ut flere barnehager. Bestemmelser om full barnehagedekning må komme samtidig med at det offentlige tar ansvar. Hvis ikke overlates barna våre til det forfatter Linn Herning omtaler som velferdsprofitører.

Det som kunne vært den største velferdsreformen i nyere tid blir dermed som en stående invitasjon til å tjene penger på barna våre. I Bergen er det spesielt ille. Her har vi en skjevfordeling mellom private og kommunale eiere, der de private går seirende ut av «konkurransen».

Kommunen må ta ansvar; ingen skal tjene penger på velferd!