NRK går rett i influenserfellen

Programlederen lar influenserbransjen sjarmere seg til rollen som velmenende og ærlig.

Programleder Vilde Bratland Erikstad stiller altfor få kritiske spørsmål til modell Emma Ellingsen og de andre influenserne i programmet, mener innsenderen. Foto: NRK

  • Natalie Preminger
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Med dokumentarserien «Innafor» vil NRK lage gravejournalistikk for unge voksne. Da er influenserbransjen et passende og viktig tema, siden unge voksne utgjør storparten av influensernes følgere. Men når NRK først får oppmerksomheten vår, går de rett i influenserfellen.

Episoden starter lovende. Journalist Vilde Bratland Erikstad lurer på hvordan influenserbransjen egentlig fungerer. Hun vil se hva som skjer bak fasaden og hos agentbyråene, det usynlige leddet mellom influenser og annonsør. Hun vil stille kritiske spørsmål.

Les også

NRKs svar: – «Innafor» unngår influenserfellen

Som en som har fulgt influensere av og på i ti år, gledet jeg meg. Men jeg, og alle andre som ville se bransjen svare for seg i et seriøst format, ble skuffet.

Å få kritiske spørsmål er en naturlig del av å lede en bedrift. Influensere er ikke bare ledere, de er bedriften i seg selv, og de skal kunne møte kritiske spørsmål.

Før hun skal intervjue influenser Gina Margrethe Larsen Qvale, forteller programleder Erikstad at hun gruer seg til nettopp dette. Hun vil ikke stille spørsmål som er ubehagelige for Qvale, tilsynelatende fordi Qvale er så hyggelig. I intervjuet ser vi at de kritiske spørsmålene uteblir.

NRK unngår eksplisitt å være kritiske til influenserne i frykt for å være slemme, skriver Natalie Preminger. Foto: Simen Peder Aksnes Aarli

I et annet klipp reagerer Erikstad på en influenserannonse hun ser på Snapchat. Hun er skeptisk til at influensere brukes i reklamer heller enn skuespillere. Samtidig liker hun influenseren det er snakk om, Emma Ellingsen. Erikstads resonnement ender derfor slik: «Jeg prøver å si noe positivt for å ikke være en bitch».

Å være kritisk til at skillelinjene mellom privatperson og bedrift viskes ut er ikke bitchy. Det handler ikke om hvor grei eller flink influenseren er, eller om de synes det er ubehagelig å bli stilt til veggs. Når de tjener hundretusener på unges oppmerksomhet og tillit, er det viktig å stille spørsmål.

NRK unngår eksplisitt å være kritiske til influenserne i frykt for å være slemme, og det er der det går fra dårlig til skadelig journalistikk.

Dette er fordi influenserbransjen har et effektivt virkemiddel for å unngå å svare for seg: Å kalle all kritikk for personangrep. NRK bidrar til å styrke dette virkemiddelet. Det resulterer i at seerne, gjennom den subjektive programlederen, også opplever legitime spørsmål som grenseoverskridende. Influenserne vil kunne gli unna kritikk oftere og oftere, fordi media og følgere ikke vil såre. Det er farlig.

Les også

Debatt: Bloggerne må ta ansvar

Vi ser virkemiddelet i bruk allerede i første scene: Kristin Gjelsvik går ut mot bedriften Sophie Elise AS fra scenen på årets Vixen Awards. Hun blir avbrutt av rop fra salen om at Gjelsvik «angriper enkeltpersonen» Sophie Elise Isachsen.

NRK går i fellen når de rett etterpå omtaler det som en personkonflikt. Hvordan skal følgerne, som liker og ser opp til influenserne, klare å forholde seg kritiske til dem, når ikke NRK klarer det?

I tillegg til mangelen på kritiske spørsmål, er resonnementene rundt det som kommer fram i intervjuene overfladiske.

Gjennom episoden forteller Erikstad at hun er ubekvem blant influenserne. Det er en følelse det er lett å kjenne seg igjen i. For følgeren fremstår influensere som lette å like og til å stole på, selv når innlegget er merket som annonse, og vi vet at pengene kommer fra vår tillit.

Det er en forvirrende følelse.

Kristin Gjelsvik vant Årets sterke mening under Vixen Awards 2019. Hun er også med i NRK-dokumentaren. Foto: Vidar Ruud, NTB

Det hadde vært nyttig hvis NRK, når de faktisk har følgernes oppmerksomhet, klarte å sette ord på hva som er forvirrende, hva som er galt. Det nærmeste de kommer er at annonsene ikke alltid merkes godt nok.

De etiske gråsonene forblir uformulerte, og den dårlige følelsen som vi alle kjenner på, forblir ubegrunnet.

Hvor er refleksjonene rundt at en gigantisk bransje gjemmer seg bak sprudlende, velkledde, unge voksne som er lette å stole på? Hvor er refleksjonene rundt at annonseinnleggenes mål er å fremstå så lite som mulig som reklame? Hvor er refleksjonene rundt kjøpe- og utseendepresset som influensere er med på å opprettholde gjennom de stadige annonsene?

Episoden avsluttes med at Erikstad egentlig synes det er helt OK at bransjen funker som den gjør, så lenge influenseren sier sin oppriktige mening om det de markedsfører.

Det er ikke rart at det konkluderes slik når vi ikke har fått se noen tydelige motforestillinger til bransjens narrativ.

NRKs «Innafor» bommer grovt, igjen. Bransjen de vil granske med et kritisk blikk, får nesten uavbrutt fortelle sin historie, og de problematiske aspektene skyves under teppet. Influenserne sitter igjen med sjarmerende smil, dådyrøyne og millionlønn.

Dette innlegget ble først publisert i Stoff Magasin.

Publisert
  1. Innafor
  2. Sophie Elise Isachsen
  3. Emma Ellingsen
  4. Journalistikk
  5. Propaganda
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Influenser-byrå tapte 10 millioner

  2. Breiflabb-bloggeren

  3. Sophie Elise har sluttet å blogge, men kalles fortsatt Norges farligste forbilde

  4. Bloggerne må ta ansvar

BT anbefaler

«Burgeren får du både billigere og saftigere på spisestedet med «drive-thru» over veien»

«Burgeren får du både billigere og saftigere på spisestedet med «drive-thru» over veien. Det er ikke et kvalitetstegn», skriver hun.

LES SAKEN