Besinnelse i offentligheten

Jeg tilbyr offentligheten en uforbeholden kapitulasjon på vegne av min egen måte å argumentere på.

DEBATT: En flåsete og upresis tone går dårlig sammen med en sak av så stor alvorlighetsgrad, skriver artikkelforfatteren. PRIVAT/JAN M. LILLEBØ

Debattinnlegg

Ole Johan Holgernes
PhD-kandidat i allmenn litteraturvitenskap UiB

I etterkant av at jeg skrev et innlegg i BT som svar på Eirin Eikefjords innlegg i samme avis i forbindelse med kvinnedagen forrige uke, har det nok vært reaksjoner, men ikke så mange. Jeg tar meg derfor den friheten å svare på mitt eget innlegg, med fare for å fremstå mildt narsissistisk.

Innlegget fremstår ved første øyekast som fullstendig amoralsk, og lite gjennomtenkt. Skribenten, altså jeg, viser dessuten klar mangel på forståelse for hvordan offentlig debatt foregår. Innsikten burde være like selvsagt som den er enkel: Et argument innenfor et etisk problemområde har konsekvenser ut over hvordan det påvirker troverdigheten til den saken som det argumenteres for. Etisk debatt er ikke ren matematikk. Derfor er det for eksempel urimelig av skribenten, altså meg, å være upresis og skjødesløs i omtalen av et alvorlig og utbredt samfunnsproblem, nemlig vold i nære relasjoner.

Rent akademisk er det kanskje riktig at den konkrete problemstillingen faller under et juridisk faglig problemområde, men saken berører også virkelige mennesker i den virkelige verdenen, og har dessuten moralske implikasjoner ut over den tekniske korrektheten i en rettsavgjørelse. Hvordan i all verden kan skribenten ha studert halve livet uten å få med seg det? Ludvig Holberg kjente til problemet: «Thi Erfarenhed lærer, at man kand studere sig taabelig».

Påpekningen av at det finnes alternativer til hvordan man kan tolke russens tilsynelatende oppfordring til pedofili, kan ha vært ment på en måte som de fleste vil oppfatte som sympatisk: Altså som et forsvar for generøsitet i møte med mennesker som har kommet med en tankeløs uttalelse. Likevel: En flåsete og upresis tone går dårlig sammen med en sak av så stor alvorlighetsgrad, og det har skribenten tydeligvis ikke fått med seg før nå. Det er vel på tide?

Det er for øvrig gledelig å se at få ser ut til å være uenige i det sentrale budskapet, nemlig at det i prinsippet er en god idé å forholde seg på en tålmodig og pedagogisk måte til mennesker som har gjort noe dumt eller som har andre meninger enn en selv – selv når disse meningene på alle måter er uakseptable. For å være aldeles tydelig: Ingen har hevdet at russens uttalelser i denne forbindelsen kan eller skal forsvares på noe nivå.

Derfor tilbyr jeg offentligheten en uforbeholden kapitulasjon på vegne av min egen useriøse, upassende og etisk tvilsomme måte å argumentere på.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg