Hemmelighold på bekostning av pasientene

DEBATT: Her er seks grunner til at Stortinget må kreve åpenhet om medisinpriser.

STORE TALL: I løpet av 2019 vil Norge kjøpe medisiner til sykehusene for omtrent 10 milliarder. Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Elin Floberghagen
Generalsekretær i Norsk Presseforbund

I 2019 vil Norge bruke omtrent ti milliarder kroner på innkjøp av medisiner til sykehusene. I dag torsdag 31. januar skal Stortinget diskutere om det skal være åpenhet om prisene.

Stortinget har tidligere vektlagt at det er spesielt viktig med åpenhet om anbudsprosesser fordi dette er et høyrisikoområde for korrupsjon og misligheter. På dette viktige området går vi likevel motsatt vei og bruker milliarder av helsekroner uten noen mulighet til å ettergå bruken journalistisk.

I stedet for å gjøre egne vurderinger må vi ta myndighetenes ord på at pengebruken er forsvarlig, prioriteringene er rettferdige og at medisinen er valgt fordi det er den er best og billigst, og ikke fordi et legemiddelfirma har all makt. Her er seks grunner til at Stortinget må kreve åpenhet om medisinpriser:

Les også

Vil offentliggjøre medisinpriser

1. Åpenhet om pris og kostnader er avgjørende for å kunne utøve en effektiv kontroll. Den muligheten er nå borte, og det på et område der leverandørene har lang tradisjon med å tilby fagfolk goder for å fremme bruk av et firmas produkter, og hvor det ofte er etiske gråsoner i det faglige samarbeidet mellom industri og leger.

Vi har flere eksempler på dette. Da BT avslørte hvordan produsenten av en ny, dyr medisin mot øyesykdommen våt AMD har jobbet for å forhindre at en langt rimeligere medisin ble brukt, var innsynsretten avgjørende. Gjennom å søke innsyn i og sammenlikne priser på de ulike medisinene, fant BT en sammenheng. I dag ville disse prisene vært hemmelige.

2. NRK Brennpunkt har over en lengre periode kastet kritisk søkelys over fastleger og refusjonsordningen gjennom innsyn i refusjonskrav fra norske fastleger til Helfo. Dette er journalistikk det hadde vært umulig å få til hvis ikke disse regningene hadde vært offentlige. Vi mener dagens praksis med hemmelige medisinpriser øker risikoen for kartellvirksomhet og korrupsjon. Beslutningen om hemmelighold fremstår som et knefall for industrien.

3. Hemmeligholdet svekker samfunnsdebatten og politiske beslutninger. Uten innsyn i hva de ulike medisinene koster vet vi ikke hvilke pasienter og pasientgrupper som prioriteres. Vi vet ikke de budsjettmessige konsekvensene av å tilby en bestemt pasientgruppe en type medisin. Og det blir vanskelig å sammenlikne prioritering av helsetjenester satt opp mot andre offentlige tjenester.

Dette er viktig for samfunnet, for pressen, for pasienter, og ikke minst for politikerne som har jobben med å prioritere. Hvordan skal man gjøre gode valg når man ikke har innblikk i fakta?

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Elin Floberghagen Thomas Brun / NTB scanpix

4. Hemmeligholdet svekker legitimiteten: Når samfunnet bruker milliarder av kroner på å kjøpe inn medisiner for skattepengene våre, er det viktig at innkjøpssystemet har legitimitet. Samlet sett svekker hemmeligholdet tilliten til de avgjørelsene som tas. I en kronikk på NRK ytring hevder to leger ved Universitetet i Bergen at hemmelighold av legemiddelpriser «strider mot grunnleggende prinsipper for god og rettferdig prioritering».

5. Hemmeligholdet går ut over rettssikkerheten til norske pasienter. Pasienter som får nei til medisiner kan ikke vite med sikkerhet om dette har medisinske eller økonomiske årsaker. Dette påvirker rettssikkerheten til en sårbar gruppe. Flere leger har stilt spørsmål ved om det er i strid med pasient- og brukerrettighetsloven å nekte innsyn i pris. Det er vanskelig å klage når man ikke har oversikt over grunnlaget for avgjørelsen.

6. Hemmelighold gjør det umulig å vite om vi faktisk har fått en god pris. På spørsmål fra BT om det er faglig grunnlag for å hevde at hemmelighold gir lavere pris, svarte innkjøpsdirektøren for legemidler i Sykehusinnkjøp HF, Bente Hayes slik: «Det vet vi ikke, og kan ikke mene så mye om det. Meg bekjent er det ikke gjort noen forskning på dette heller. Det blir viktig å følge med fremover, for å se hvordan prisene utvikler seg». Det kan ikke tolkes annerledes enn at det er andre hensyn som har ført til at opplysningene ikke lenger er offentlige.

Det er ikke vanskelig å forstå at legemiddelbransjen ønsker hemmelighold. Det er klart at det er enklere for produsentene av medisinene å gå i forhandlinger med andre aktører når de andre aktørene ikke vet hva Norge betaler. Det er ikke like selvsagt at det er en fordel for oss. Vi må stole på at vi har fått en god pris, men vi vet det ikke.

Les også

Hemmelige medisinpriser kan være lovstridig

Tidligere var det åpenhet om hva samfunnet betaler for medisiner. I løpet av de siste to årene har Norge gitt etter for et krav fra legemiddelindustrien om at prisene skal holdes hemmelig, av hensyn til forhandlingene og for at ikke andre land skal få vite hvilken pris Norge har fått. Konsekvensene er alvorlige og den nye praksisen har møtt mye motstand fra mange ulike hold.

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt uttalte til BT at de hemmelige prisene kan være lovstridige. Verdens helseorganisasjon oppfordrer til full åpenhet.
Regjeringen har så langt stått på sitt. Høie mener hemmelighold er viktig for å sikre lavest mulig pris, og henviser til helseforetakene i spørsmålet om det er lovlig å holde tilbake. Fagdirektør i Helse Vest, Baard-Christian Schem, mener derimot det er et politisk spørsmål som regjeringen må ta stilling tid. Det er for viktig til at de kan la være, utdyper han.

Det kan ikke være noen tvil om at norsk helsevesen trenger offentlighetens søkelys. Spørsmålet er for alvorlig til at Stortinget kan la være å ta stilling. Åpenhet er eneste veien å gå, for å sikre pasientrettigheter, gode politiske prioriteringer, og gode priser.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg