Ni ting du bør vite hvis du sliter psykisk eller med rus

DEBATT: De nye pakkeforløpene krever stor innsats fra både pasienter og terapeuter.

Debattinnlegg

Første januar 2019 begynte psykisk helsevern å innføre pakkeforløp. De møtes både med positive forventninger og skepsis. Vi mener at pakkeforløpene i praksis handler om løsninger, samarbeid og oppfølging, og de bidrar til å styrke allerede eksisterende pasientrettigheter.

Dersom pakkeforløpene skal gi et reelt løft for psykisk helsevern, kreves det stor innsats, ikke bare fra terapeuter, ledere og myndigheter. Vi mener det også er avgjørende at pasientene bruker sin stemme og deltar aktivt i prosessen.

Så hva betyr et pakkeforløp for deg som pasient eller pårørende? Her er de viktigste ni punktene:

1. Pakkeforløp er en samling med retningslinjer fra Helsedirektoratet som spesifiserer hva og hvordan vi skal tilby helsehjelp innen psykisk helse og rus. Pakkeforløpene gir informasjon om hva som forventes av pasient, behandler, fastlege og kommune for å sikre best mulig behandling. Målet er at alle pasienter, uavhengig av bosted, skal få likeverdige helsetjenester.

2. Grundige utredninger gir bedre forståelse. De første timene brukes til å bli kjent med dine vansker, behov og ønsker. Du og behandleren din skal sammen utforme en plan for utredning, og du kan be om kopi av planen.

I utredningsfasen anbefaler Helsedirektoratet at man bruker strukturerte kartleggingsskjema, som enten gjøres som intervju eller fylles ut (elektronisk eller på papir). Ofte omfatter disse skjemaene psykiske symptomer, tidligere traumer, livssituasjon, levevaner og fysisk helse. Innen 6 til 12 uker med utredning skal det settes en diagnose, som sier noe om hvilke psykiske vansker en har, og hvordan disse kan forstås og behandles. Du har rett til å få informasjon om dette fra behandler.

3. Brukermedvirkning og fornøydhet skal styrkes. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Du er ekspert på dine plager og din livssituasjon, derfor er det viktig at du er involvert i hele prosessen fra henvisning til avslutningen av forløpet. Du kan være med på å bestemme hva slags mål behandlingen skal ha, om du vil ha samtaleterapi eller medisiner, og om du skal bytte terapeut dersom terapeuten ikke matcher deg. Det er viktig at du forteller behandleren din hva som er viktig for deg.

I tillegg må vi legge til et Spiderman-sitat: «With great power comes great responsibility». At du som pasient får mer makt over behandlingen, stiller også krav til deg. Du har et ansvar for behandlingen sammen med behandler.

4. Koordinert forløp = forutsigbarhet: Ved oppstart av pakkeforløp skal du få tilbud om en koordinator på behandlingsstedet. Koordinatoren skal passe på at tidsfrister overholdes, og at du får et sammenhengende forløp. Du skal kunne ringe koordinatoren dersom du har spørsmål om pakkeforløpet ditt.

5. Behandlingen skal være basert på forskning, og det skal tas høyde for dine ønsker og behov slik at du får den beste behandlingen for akkurat deg. Du bør få vite om hva slags behandlingstilbud den aktuelle instansen tilbyr for det du sliter med. Informasjonen du får, skal være forståelig slik at du kan ta et informert valg om hva slags behandling du skal ha.

6. Behandling for psykisk lidelse er krevende, og man kan støte på mange hindringer underveis. I pakkeforløpet er det spesifisert at du og behandler hver tredje måned sammen skal evaluere hvor dere nå står, og hva det er lurt å gjøre videre. Her anbefaler Helsedirektoratet bruk av feedback-verktøy. Dette kan for eksempel være skjema du fyller ut med jevne mellomrom, der du gir tilbakemelding til terapeuten din på hvordan det går med deg, og om du er fornøyd med terapien.

7. Samarbeid med andre instanser skal vurderes. Psykisk lidelse skjer ikke i et vakuum. Du som pasient har kanskje kontakt med en rekke andre instanser; for eksempel Nav, hjemkommunen, barnevernstjenesten, fastlege, fysioterapeut eller arbeidsgiver. Alle disse kan være med på å påvirke din psykiske helse, og det kan være relevant for deg og behandleren din å samarbeide med noen av disse for at du skal få det bedre.

Pakkeforløpet spesifiserer at behandleren din og du SKAL vurdere om det er relevant å samarbeide med andre. Husk at du som pasient skal være med på å bestemme hvem som blir involvert i saken din, og du kan velge om du vil samtykke til et eventuelt samarbeid eller ikke.

8. En skal også vurdere om en skal samarbeide med pårørende, personer rundt deg som står deg nær. Pårørende kan for eksempel være ektefelle, foreldre, bestemor eller venner av deg. Pårørende kan bidra med viktig informasjon og være en viktig støtte for deg gjennom behandlingsforløpet. Behandler har et særlig ansvar for å kartlegge barn som pårørende og vurdere om det er behov for tiltak rettet mot dem.

9. Det vil være individuelt når det er passe å avslutte pakkeforløpet. Dersom det ikke er behov for oppfølging, vil en avslutte allerede etter første time. For andre vil behandlingen ta flere måneder, ja kanskje til og med flere år. Ved avslutning bør det lages en plan for videre oppfølging dersom du har behov for det. Kanskje skal du ha videre oppfølging hos fastlege, kanskje i kommunen, hos Nav eller andre instanser. Behandler bør også gå gjennom innholdet i sluttrapporten (epikrisen) sammen med deg, slik at du vet hvilken informasjon som går tilbake til fastlege.

• Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!