Vi må lære barn å ta vare på hverandre

Å bekjempe mobbing krever mer enn bare plikter og rettigheter. Det krever at elevene får sosial kompetanse.

Publisert:

SAMSPILL: Lærerene må få tid og mulighet til å dyrke sosial ferdigheter hos barna. Dette kan få stor betydning for klassemiljøet og gi dårligere vekstbetingelser for mobbing, skriver innsenderne. Gorm Kallestad, Scanpix (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

  • Tom Irgan
    Avdelingsleder, Stend vidaregåande skule
  • Gerd Grimsæth
    Førstelektor, Høgskulen på Vestlandet, Bergen
  • Vibeke Foldnes
    Høgskulelektor, Høgskulen på Vestlandet, Bergen

Mobbing er fremdeles et alvorlig problem i norsk skole. Det viser tall fra den siste elevundersøkelsen. Selv om det i fjor ble innført et nytt lovverk for å forebygge mobbing, vil rettigheter og plikter regulert gjennom lov i seg selv ikke være nok til å sikre barn og unge et trygt og godt læringsmiljø.

I skolen har vi det siste tiåret fått en teknologisk revolusjon med smarttelefoner, nettbrett, sosiale medier og digitale læringsplattformer. Skolen har vist stor omstillingsevne ved å ta i bruk denne teknologien, men vi vet ennå svært lite om hva dette gjør med barn og unges sosiale kompetanse.

Når stadig mer «ansikt til ansikt-kontakt» byttes ut med skjermbilder, og muntlig kommunikasjon byttes ut med tekstmeldinger, bilder og emojis, er det all grunn til å tro at dette påvirker barns evne til å kommunisere og samhandle med andre.

For å endre negativ atferd er det innført en rekke atferdsprogrammer i grunnskolen, uten at negativ atferd som mobbing ser ut til å ha blitt redusert.

I stedet for å fokusere på hva barn og unge ikke skal gjøre, mener vi at vi i sterkere grad kan legge vekt på hvordan elever bør handle i samspill med andre.

Det handler om hva vi fremhever ved elevens atferd. Ved bevisst bruk av positiv oppmerksomhet mot det som er et mestringsområde hos den enkelte elev, styrker vi eleven.

Samtidig signaliserer vi til medelever verdsetting av denne eleven.

Les også

«Hvordan skal skolen vite hva de skal gjøre når det er så uklart hva som er mobbing?»

Skal elever lære positiv atferd, må det dyrkes frem fra den lille gnisten som finnes av mestringsområde hos den enkelte. Sosial oppmuntring virker positivt. Negativ oppmerksomhet kan eskalere uønsket atferd.

Å dyrke sosiale ferdigheter betyr å verdsette empati (Kor grei du var nå, Tomas!), samarbeidsevner (Skal si dere jobber godt sammen i denne gruppen!), selvkontroll (Det som er så bra i denne klassen: Dere er kjempegode til å fokusere!), selvhevdelse (Det var et godt initiativ, Nora!) og ansvarlighet (Så bra at du tar ansvar og rydder opp her!).

Den eleven eller den klassen som blir sett når de «kan noe», kan komme inn i en god spiral av mestringsopplevelser på den sosiale arenaen. Dette er spesielt viktig for de elevene som kanskje ellers får mange negative tilbakemeldinger.

Sosial kompetanse hos elevene bidrar til vennskap og verdsetting av andre. Det kan være en viktig faktor for å motvirke utvikling av problematferd og mobbing.

Det er viktigere enn noen gang at elevene møter gode rollemodeller i skolen. Det innebærer en lærerrolle som signaliserer anerkjennelse av elevene og fremhever den enkelte elevs sterke sider og muligheter. Det er et arbeid som bør stå øverst på agendaen hos læreren i alle klasserom.

Effekten kan være stor: Lærerens holdning påvirker gjerne elevene og deres syn på hverandre, og dermed klassemiljøet. Noe som igjen kan få stor betydning for elevens utvikling av sosial kompetanse og vennskapsbygging.

Mobbing kan dermed få dårligere vekstbetingelser.

Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom faglig og sosial læring. Målet fremover må være at arbeidet med tilhørighet og inkludering, anerkjennelse og fellesskap skal bli like viktig som arbeidet for å oppnå gode faglige resultater. Det krever at skolen tilrettelegger for et slikt arbeid, og at lærernes kompetanse på dette området må bli like høyt verdsatt som deres faglige kompetanse i matematikk, norsk og engelsk.

Les også

«Empatiske barn mobber ikke. Dette handler faktisk om at noen er slemme.»

Vi bør i langt større grad legge til rette for at barn kan lære å ta vare på hverandre og bli kompetente bidragsytere til et godt skolemiljø for seg selv og sine medelever.

Skoler som lykkes i arbeidet mot mobbing bruker i hovedsak strategier for å skape et godt psykososialt miljø, viser en undersøkelse gjennomført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Lærere må derfor få tid og mulighet til å vektlegge utvikling av elevers ferdigheter til å handle positivt og inkluderende i møte med andre.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg