Ingen vil sitte hjemme uten noe å gjøre

Å få jobb i Norge er som å vinne i lotto for kvinner med innvandrerbakgrunn.

ARBEIDERNES DAG: Hovedparolen for årets 1. mai var «Trygt arbeidsliv for alle». – Da er det viktig å inkludere grupper som er overrepresentert blant arbeidsledige. Én slik gruppe er kvinner med innvandrerbakgrunn, skriver innsender. Foto: Rune Sævig

  • Francine M. Jensen
    Koordinator, Empo flerkulturelt ressurssenter, Kirkens Bymisjon
Publisert:

For noen måneder siden møtte jeg en kvinne som har mastergrad i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra Universitet i Bergen. Hun har veldig gode karakterer og relevant jobberfaring fra hjemlandet. Hun har søkt på over 200 stillinger uten å få tilbud om jobb.

Kvinnen forteller at hun føler at uansett om man jobber hardt i studiene, så teller det ikke hvis man er innvandrer. Hun har følelsen av å ha kastet bort tiden ved å studere, og at ingen ser verdien i henne. Slike historier er ikke uvanlige å høre på Empo flerkulturelt ressurssenter.

Hovedparolen for 1. mai i år er «Trygt arbeidsliv for alle». Da er det viktig å inkludere grupper som er overrepresentert blant arbeidsledige. For å lykkes med det, kreves en kollektiv innsats.

Én slik gruppe er kvinner med innvandrerbakgrunn. De kommer dårligst ut på arbeidsmarkedsstatistikken. Kvinners kunnskap og kompetanse blir veldig lite brukt eller etterspurt.

Les også

«Hvorfor får Ola ja, mens Muhammed aldri får svar?»

Jeg har møtt, og møter daglig, innvandrerkvinner med både kunnskap og kompetanse, gjennom ulike jobber i etat for boligforvaltning i Bergen kommune, på Landås asylmottak ved Norsk Folkehjelp, og nå på Empo flerkulturelt ressurssenter i Kirkens Bymisjon. De fleste kvinnene ønsker å bidra til velferdssamfunnet ved å jobbe, men de får ikke jobb.

Kvinner som kommer til oss, forteller at å få en jobb er blitt som å vinne i lotto. Mange har vært i praksisplass på flere arbeidsplasser over mange år, uten å få napp på ordinær jobb etter avsluttet praksis. Selv en ufaglært stilling er nesten umulig å få.

VIL JOBBE: Vi hører stadig at innvandrere er late, at de ikke gidder å jobbe, og at de snylter på trygdesystemet. Dette stemmer ikke. Ingen ønsker å sitte hjemme uten å ha noe å gjøre, skriver innsender. Foto: Rune Sævig

Vi hører stadig at innvandrere er late, at de ikke gidder å jobbe, og at de snylter på trygdesystemet. Men dette stemmer ikke med virkeligheten. Da jeg i 2015 intervjuet Hilde Eliassen, leder for Ny Sjanse kvalifiseringssenter for innvandrere, hevdet hun også at de fleste ønsker å delta i arbeidslivet. Dette ble bekreftet av deltakerne som jeg selv snakket med: Ingen ønsker å sitte hjemme uten å ha noe å gjøre.

Så hvorfor er det blitt slik, når arbeidsledigheten i Norge er lavere i forhold til andre land? Mens arbeidsledigheten i befolkningen med unntak av innvandrere var på 1,7 prosent i 4. kvartal 2017, var arbeidsledigheten på 9,6 prosent blant innvandrere fra Afrika og 6,3 prosent blant innvandrere fra Asia.

Les også

– Det kan ikke være slik at vi innvandrere bare får vaskejobber

Det er nærliggende å anta at en av hovedårsakene til lav sysselsetting blant innvandrere, er diskriminering og fordommer. Arnfinn H. Midtbøen utførte et eksperiment der 1800 fiktive jobbsøknader med vekselvis norske og utenlandske navn ble sendt til reelle stillingsutlysninger. Resultatet viste at personer med minoritetsbakgrunn hadde 25 prosent lavere sjanse for å bli kalt inn til jobbintervju.

Den norske velferdsstaten innebærer at alle har lik rett til velferdsgoder som i stor grad er finansiert gjennom skatter på inntekt, forbruk og formue. Velferdsmodellen innebærer også at selv de som ikke får muligheten til å jobbe, kan leve på velferdsgodene. Men det bør være et kollektivt ansvar å sikre velferdsstaten gjennom at alle kan komme i arbeid og bidra gjennom skatt.

Høy innvandring av personer med små muligheter for selvforsørgelse vil representere en tilleggsutfordring, og forsterke presset på offentlige finanser, viser Brochmann-rapporten (NOU 2017:2). Derfor er det viktig å lykkes med å øke sysselsettingen hos grupper som har hatt en svak tilknytning til arbeidslivet.

STUDIER: En kvinne fortalte at hun har følelsen av å ha kastet bort tiden ved å studere, og at ingen ser verdien i henne. Slike historier er ikke uvanlige å høre på Empo flerkulturelt ressurssenter, skriver innsender. Foto: Rune Meyer Berentsen (arkiv)

Jeg vil oppfordre deg til å ta ditt ansvar. Hvis du er arbeidsgiver, kan du gi en sjanse til en person med innvandrerbakgrunn som ønsker å bidra og har den kompetansen du trenger. Er du ansatt og ser en ledig stilling i din bedrift, kan du tipse potensielle arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. Alle kan ta ansvar ved å dele stillingsannonser på sosiale medier.

Er du en venn eller bekjent av en arbeidsledig, kan du hjelpe vedkommende med å søke ledige stillinger eller styrke de som har behov for det. Er du en offentlig person, kan du promotere mangfold som ressurser i samfunnet generelt, og passe på at din retorikk ikke bidrar til hat i samfunnet. Er du ansatt i det offentlige eller i frivillige sektor og har noe å gjøre med personer med innvandrerbakgrunn, da kan du se ressursene som bor i hvert enkelt menneske istedenfor å fokusere på begrensningene.

Slik kan vi sikre velferdssamfunnet i fremtiden.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg