Rusavhengige trenger også livsglede

Det er god samfunnsøkonomi å utvikle sykehjemstilbudet for rusavhengige.

Publisert: Publisert:

TRAGISK: Hvis en rusavhengig lever i fem år og skal sitte i en trist sykehusgang og bare vente på neste måltid uten noen former for fysisk og mental stimuli, er det tragisk, skriver innsender. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

Debattinnlegg

Trond Andersen
Tidligere rusavhengig og intitiativtaker til Stiftelsen Albatrossen - Ettervernsenter for rusavhengige og pårørende til pasienter ved B-Sykehuset

Sykehjem for rusavhengige har i mange år vært under utredning. I dag har vi ett såkalt sykehjem for rusavhengige, kalt B-sykehuset på Melkeplassen. Det er et forfallent bygg og med et behandlingsopplegg jeg mener er utgått på dato. Lar-rettigheter fra Helsedirektoratet og faste ansvarsgruppemøter med tilsynsmyndighet må på plass.

Pasientene ved sykehuset er en vidt forskjellige. Noen er somatisk syke, men åndsfriske. Andre har alkoholdemens, og andre igjen er rusavhengige med sterke psykiske plager og et stort behov for omsorg.

Etter utallige henvendelser og møter med Bergen kommune kommer det frem at ansvaret er pulverisert mellom flere byråder fordi planer for rus ikke faller inn under etaten for sykehjem og den byråden som råder der. Resultatet av dårlig planlegging og manglende midler er pasienter som sitter i gangene uten tilbud.

Syke rusavhengige som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, kan leve i mange år. Selv de rusavhengige som er i siste livsfase, kan ha stort behov for livsglede og aktivitet. Den aktiviteten finnes ikke ved B – sykehuset. Resultatet er depresjon og i verste fall selvmordstanker.

Les også

Vågsbunnen får ny kafé for rusavhengige

En annen konsekvens av det dårlige tilbudet er en rekke sykehusinnleggelser og at man «okkuperer» to plasser samtidig – på sykehjem og på sykehus. Samfunnsøkonomisk er det altså mye å spare på å utvikle og forbedre sykehjemstilbudet til rusavhengige.

Det behøves ny bygningsmasse, fritidsledere, aktivitetsrom og trivselskoordinatorer med et budsjett for fritid. Sykehjemmet trenger også et bibliotek eller i alle fall en bokhylle. Samtidig vil jeg rette en takk til Lions Club som allerede har engasjert seg for sykehjemspasientene med mat og underholdning.

Det positive med sykehjemmet er alle de gode og dyktige ansatte. All honnør til dem og til daglig leder ved B – sykehuset, som til tross for manglende midler, manglende fritidsledere på fulltid, manglende planer og bygninger som står til nedfalls, likevel klarer å gi god og varm omsorg.

Men det er ikke nok med bare snille og gode ansatte. Hvis en rusavhengig lever i fem år og skal sitte i en trist sykehusgang og bare vente på neste måltid uten noen former for fysisk og mental stimuli, er det tragisk.

Jeg håper brukerorganisasjoner og Bergen kommune tar tak i dette.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg