Ryktene om villaksen død er betydelig overdrevet

Myndighetene bør gjøre en ny og prinsipiell vurdering av hele konseptet med levende genbank.

TVILSOMT: Det er svært tvilsomt om innlegging av rogn i såkalt levende genbank har noe for seg, mener Ørjan Solheim. Tore Wiers

Ørjan Solheim
Villaksvenn

Eigil Knutsen og Reidar Staalesen har skrevet en nekrolog i BT 12.12.2017 til minne om villaksen i Hardanger.

Behovet for å etablere en genbank for Hardangerelvene er ikke til stede. I følge en rapport fra Uni research har både Kinso og Eidfjordvassdraget de to siste årene hatt en klar økning i gytebestanden, og i begge elvene var gytebestanden i 2016 den høyeste som har blitt registrert i hele perioden.

I Uskedalselva, som ligger omtrent midt i Hardangerfjorden, reetablerte laksen seg spontant da vannkvaliteten ble bedre som følge av kalking.

Flere av småelvene i midtre deler av Hardanger er sterkt skadet av vassdragsreguleringer. Her trengs det nye manøvreringsreglement, og tilrettelegging for økt naturlig smoltproduksjon for eksempel ved bygging av fisketrapper og utlegging av gytegrus.

Det er svært tvilsomt om innlegging av rogn i såkalt levende genbank har noe for seg. Denne bevaringsstrategien bygger på forutsetninger om at hver elv har en særegen stamme som representerer en unik genetisk ressurs, og at utsettingsmaterialet som legges inn i genbanken kan tilbakeføres uten endringer. Dette mener jeg er feil.

De utseendemessige eller fenotypiske forskjellene mellom stammene i ulike elver er ganske sikkert miljøskapt, i følge en forsknings rapport om epigenetikk. Genuttrykket, det vil si hvordan DNA-koden leses av og oversettes til produksjon av proteiner, påvirkes av miljøet.

Myndighetene bør gjøre en ny og prinsipiell vurdering av hele konseptet med levende genbank. Det er et politisk ansvar å sørge for at det skjer. Utfordringen går til Knutsen og Staalesen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg