Unge kan ikke lenger bruke en vanlig datamaskin

Jeg møter stadig på overraskende hull i elevenes digitale kompetanse.

Mange lærere i videregående skole har aldri tatt i en Chromebook. Da er ikke lett å vite hvilke grunnleggende digitale ferdigheter elevene mangler, skriver Aleksander Isaksen Husøy.
  • Aleksander Isaksen Husøy
    Lærer, Nordahl Grieg vgs
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Digitale ferdigheter er en forutsetning for god læring i dagens videregående skole. Dette er ferdigheter som vi i videregående skole i for stor grad tar for gitt.

De elevene som kommer inn som førsteklassinger på videregående skole i 2021 har et langt digitalt liv bak seg. Mange har traktert smarttelefoner og nettbrett siden tidlig barndom. I løpet av grunnskolen har de lagt bak seg en rekke digitale produksjoner med tekst, bilde, lyd og video.

I veldig mange tilfeller vil elever ha tilegnet seg spesifikk digital kompetanse som langt overgår den kompetansen lærere besitter. Da er det lett for oss som lærere i videregående å tenke: «her er de grunnleggende digitale ferdighetene på plass – nå skal vi holde fokus på fag».

Da tenker vi feil.

Lærer Aleksander Husøy Isaksen møter stadig på overraskende hull i elevenes datakunnskap.

I mine klasserom møter jeg stadig på overraskende hull i elevenes digitale verktøykyndighet: Elever som ikke vet hvor filer de laster ned fra nettet blir av, elever som ikke forstår verken hvorfor eller hvordan de skal organisere innholdet sitt i mapper, elever som seks måneder inn i året ikke behersker grunnleggende funksjoner ved deres operativsystem (klipp og lim, forskjellen på høyre og venstre museknapp, hvordan avslutte et program etc.).

Når jeg møter disse kunnskapshullene, er ryggmargsrefleksen min som lærer i videregående, å plassere skylden på tidligere skolegang: «Burde dere ikke ha lært dette i ungdomsskolen?»

Da tenker jeg feil.

Les også

Det er framtid i digital undervisning

Når jeg skriver for hånd, har jeg en preferanse for en bestemt type sort kulepenn. Med min favorittpenn flyter arbeidsprosessene mine marginalt bedre enn med andre skriveredskap.

Likevel er det slik at om jeg i en knipe blir tvunget til å skrive i blått, med trykkblyant eller fiberpenn, vet jeg at kulepennferdighetene mine er rimelig greit omsettbare til disse andre skriveredskapene. Dette kan vi ikke ta for gitt når det gjelder digitale verktøy.

De aller fleste av mine elever kommer fra kommunale bergens-skoler hvor deres primære digitale skoleredskap har vært en Chromebook. Når de begynner på videregående skole i Vestland fylke, har de valget mellom Mac eller Windows-PC.

Som lærer må jeg være bevisst på at mange av de grunnleggende ferdighetene i bruk av digitale verktøy i et operativsystem ikke er direkte omsettbare til et annet.

Elevenes utfordringer knyttet til overgang til nytt operativsystem har vært en problemstilling over lang tid, men i år hvor nesten samtlige elever kommer fra ungdomsskoler som utelukkende bruker Chromebook, er dette særlig merkbart.

Mange lærere i videregående skole har aldri tatt i en Chromebook. Da er det ikke lett å vite hvilke aspekter av det vi anser som grunnleggende digitale ferdigheter, man ikke har tilegnet seg om man ikke bruker Mac eller Windows-PC.

Les også

Nei, elevene er ikke «digitalt innfødte»

I Utdanningsdirektoratets rammeverk for grunnleggende ferdigheter presiseres hvilke digitale ferdigheter elever skal besitte. Rammeverket er omfattende, men er ikke tilstrekkelig for at elever skal kunne håndtere overgangen i bruk av digitale verktøy fra grunnskole til VGS.

Her trenger skolene hjelp. Lærere som ikke er kjent med Chromebook trenger konkret informasjon om hvilke «selvsagte» funksjoner og verktøy vi ikke kan forvente at elevene kjenner til når de begynner på VGS.

På min skole arrangerer vi kurs i bruk av digitale verktøy i starten av skoleåret med mål om at elevene skal være best mulig rustet til den digitale hverdagen de møter hos oss. I tillegg gjennomfører lærere opplæring i spesifikke digitale verktøy og metoder som de vil ta i bruk i enkelte fag.

Jeg antar at liknende tiltak finnes på de fleste videregående skoler. Området «grunnleggende digitale ferdigheter» er likevel så omfattende at det er for krevende for den enkelte lærer å kartlegge og tette de gapene mellom det elevene «burde kunne» og det de kan.

Som lærere er det vårt ansvar å sørge for at elevenes grunnleggende digitale ferdigheter skal styrkes, heller enn å hindre dem i tilegnelsen av kunnskap.

Når elever har gått gjennom ungdomsskolen med et digitalt verktøy vi i videregående ikke har tilstrekkelig kjennskap til, er det nødvendig at Bergen kommune og Vestland fylkeskommune kommuniserer om hvilke digitale kunnskapsgap det medfører.

  • Er det en myte at unge er «gode på data»? Si din mening i kommentarfeltet lenger nede på siden!
Publisert
  1. Undervisning
  2. Chromebook
  3. Digitalisering
  4. Teknologi
  5. Operativsystem

Les mer om dette temaet

  1. – Digitale verktøy må brukes med klokskap

  2. – Skole-Norge skal ikke være avhengig av Facebook

  3. Lar ikke barna bruke Google på skolen

  4. Datatilsynet: Bergen har ikke vurdert personvernet til elevene godt nok