Kommuneplanen vektlegger tillit – både til innbyggere og utbyggere

DEBATT: Bergen Næringsråd har, sammen med et knippe store utbyggere, kritisert den nylig fremlagte «kommuneplanens arealdel». Her er våre svar.

SVARER: Byråd Anna Elisa Tryti avviser kritikken fra boligutbyggere og Bergen Næringsråd. Bjørn Erik Larsen

Debattinnlegg

Anna Elisa Tryti
Tidligere byråd for byutvikling (Ap)

KPA legger overordnede rammer for videre arealutvikling og stiller krav til ny utbygging. Kritikken retter seg i hovedsak mot bestemmelser i planen, som sikrer at kommunen eksempelvis har mange muligheter til å si nei til høyhus i sentrum, at vi stiller kvalitetskrav til familieboliger, at vi er for strenge i krav til vann og avløp, og at vi ikke legger opp til samarbeid mellom utbyggere og etaten. Vi vil gjerne svare på kritikken.

Utbyggerne og Næringsrådet er viktige aktører i byutviklingen i Bergen, og derfor har også byrådet gitt dem god anledning til å fremme sine synspunkter, både gjennom de mange innspillsmøtene vi har hatt, og i egne dialogmøter. Kommunen har gjennomført en svært omfattende planprosess. Gjennom to store høringsrunder er det mottatt over 830 høringsinnspill, og det har vært arrangert temamøter, m.a. om næringsutvikling, og innspillsmøter i alle bydeler. Byrådet har også lagt frem fire prinsippsaker for bystyret underveis i prosessen.

Les også

Bakgrunn: Næringslivet høvler ned byrådets nye arealplan

Det har vært viktig for byrådet å lytte til alle de innspillene som har kommet fra innbyggere, statlige og regionale myndigheter, særorganisasjoner, næringsliv og utbyggere. Gjennomført planprosess innebærer at det nå foreligger et planforslag uten innsigelser fra Fylkesmannen og andre offentlige instanser. Dette sikrer forutsigbarhet for utbyggere og innbyggere, og det gjør at bystyret selv kan vedta den, i motsetning til forrige plan, som ble vedtatt av departementet etter tre år fordi den var for lite i tråd med statlige føringer.

Næringsrådet og utbyggerne som skriver i BT 8. april, har alle bidratt med innspill. Det har også veldig mange andre. Dermed blir den endelige planen et kompromiss mellom ulike interesser. Takket være alle disse innspillene mener byrådet at KPA, slik den nå er blitt, vil bli et veldig godt verktøy for byutviklere i årene som kommer.

For å svare på de enkelte kritiske punktene til næringsrådet:

  • Er planen for detaljert? Planen ble noe mer detaljert enn vi hadde sett for oss. Dette skyldes i hovedsak statlige planretningslinjer, som for eksempel stiller krav om å inkludere lokale vedtekter for skilt og reklame, parkering og drikkevann i planen. Men detaljgraden er også et resultat av alle de innspillene som er kommet inn og ønsket om å sikre kvalitet i byutviklingen.
  • Kan kommunen fremdeles stanse høyhus i Bergen sentrum? Ja, noe annet ville være veldig uheldig. Bergen er en av Norges eldste byer, med kulturminner nesten overalt i sentrum, og med en bygningsmasse som har lange tradisjoner og behov for et sterkt vern. Bergen har fremdeles en kommunedelplan som gjelder for sentrum, som setter grenser for hva som er mulig å gjøre for utbyggere. Samtidig åpner vi for større fleksibilitet i områder der det ikke er bygget ennå. Også her skal nye bygg tilpasses stedets lokale særpreg, ta utgangspunkt i en stedsanalyse, klimatiske forhold og tilføre omgivelsene sine kvalitet – ikke bare rage høyest mulig over livet mellom husene.
  • Er kvalitetskravene for strenge til familieboliger? Bergen kommune ønsker å tilrettelegge for flere familieboliger i byfortettingssonen og i sentrumssonene. Dette gjør vi ved å stille krav til størrelse og tilkomst. 20 prosent av leilighetene som bygges i store prosjekter må være større enn 80 kvadratmeter, i mindre prosjekter gjelder 10 prosent. Dette kravet stilles også for å få en større miks av beboere i nye prosjekter. Når det gjelder minstestørrelse, så kan studentboliger fremdeles være under 35 kvadratmeter. Utover det ønsker ikke byrådet å underbygge sosiale forskjeller ved å tillate mindre boliger enn det gjeldende KPA åpner for. Kravet til tilkomst direkte fra gateplan for familieboliger er en retningslinje i planen, ikke en bestemmelse. Dermed vil det også her ligge en fleksibilitet, dersom man grunngir forslagene sine.
  • Er det riktig at det kreves minst fire meter til nærmeste vann- og avløpsrør? Nei, dette må være en feil forståelse fra Næringsrådets side. Her har fagetaten og byrådet tatt inn innspillet fra Næringsrådet i siste utkast til planen, slik at det nå skal «tilstrebes å være minimum fire meter».
  • Undergraver KPA samarbeid mellom aktører? Stikk i strid med Næringsrådets påstander legger ny KPA opp til en enda sterkere tillit mellom utbyggere og kommunen. Det at byggehøyde og utnyttelsesgrad ikke skal tallfestes, men bestemmes av kvalitet og stedets særpreg, er en stor tillitserklæring til både utbyggere og fagfolk.
Les også

BT-leiar om kommunens plan: «Bergen er på veg vekk frå den bilbaserte byutviklinga. Det er på høg tid.»

I tillegg til den omfattende samhandlingen som allerede skjer i forhåndskonferanser, oppstartsmøter og veiledningsmøter med plan- og bygningsetaten og byarkitekten, introduserer KPA et nytt samhandlingsverktøy: stedsanalyse. Dersom vi skal lykkes med å bo nærmere hverandre, må vi fortette skånsomt og med kvalitet. Prosjekter som planlegges i etablerte boligmiljø, skal tilføre omgivelsene nye og gode kvaliteter. Da må utbyggere, innbyggere og kommunen sammen komme frem til gode løsninger. Stedsanalysen er tiltenkt en slik oppgave, som del av ordinær planprosess.

Dessuten etablerer vi Bylab, et bylaboratorium som skal være en arena for nyskaping og samhandling mellom forskningsmiljø, byutviklere, næringsliv og innbyggere.

Den nye arealdelen er ambisiøs, men vi har tillit til at både utbyggere og innbyggere vil kjenne sin besøkelsestid og bidra konstruktivt når vi nå skal i gang med å bygge Bergen for fremtiden.

Gjennomføringen av en stram KPA er en forutsetning for byvekstavtalen, der vi har forhandlet frem mer enn 6 milliarder statlige kroner til infrastruktur i Bergen. Dette er et stort løft som vil sikre næringsutvikling og eiendomsutvikling langs kollektivtraseene – og planen vil være forutsigbar. Dermed er den nye KPA-en en gavepakke til det bergenske næringsliv.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg