Kjære norsk-somaliere, vi kan ikke leve som vanlig nå

Vi må ta smittefaren på alvor.

Publisert Publisert

For enkelte er behovet for å være sammen så stort, særlig i denne tunge tiden, at de ikke forstår alvoret i situasjonen, skriver Ayan Abdulle. Foto: Alice Bratshaug

Debattinnlegg

  • Ayan Abdulle
    Bergen
iconDenne artikkelen er åtte dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt livesenter for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til livesenteret

En versjon på somali ligger nederst i teksten.

Nooca Soomaaliga ↓

Mandag denne uken meldte Expressen at minst seks av femten døde i Stockholm er svensk-somaliere. Myndighetenes informasjon om korona på andre språk enn svensk, kom for sent – og var for dårlig.

Jeg er leder for den frivillige organisasjonen Arawelo, og nå er jeg rett og slett bekymret for norsk-somalierne i Norge. Hvorfor?

Jo, fordi jeg ser og hører at mange oss lever som vanlig, som om det ikke er nasjonal krise, eller at det ikke er koronavirus i det hele tatt.

Men viruset er ikke noe å ta lett på. Flere har mistet sine kjære på grunn av dette grusomme viruset, og det er trist og vondt hver gang jeg hører om et nytt dødsfall.

Det som gjør enda mer vondt, er å se at en del av mine folk, norsk-somaliere, ikke tar smitten på alvor og lever som vanlig.

Les også

Koronasmitten: Vi trenger en språklig dugnad

Foto: Alice Bratshaug

Når man møtes, kan noen fremdeles stimle sammen i store grupper, ofte mindre enn en meter fra hverandre. Det er trist å høre om slik oppførsel.

Mange har familiemedlemmer med underliggende sykdommer, eldre foreldre, eller besteforeldre i risikogrupper som bør beskyttes mot viruset.

Samtidig vil jeg påpeke at mange eldre norsk-somaliere ikke forstår, eller sliter med det norske språket. De trenger ekstra hjelp for å forstå hva som egentlig foregår, hva koronavirus er og hvor farlig det er.

Kommunene må tilrettelegge og finne måter å nå ut på til dem som sliter med det norske språket. Det er viktig å bruke somaliske tolker, som kan forklare hva viruset er. Slik kan vi sammen bekjempe spredningen.

Vi norsk-somaliere er sosiale mennesker. I vår kultur er det viktig å besøke og støtte hverandre mest mulig. Dette gjør det lettere for koronasmitten å spre seg raskt.

For enkelte er kulturen så sterk, og behovet for å være sammen så stort, særlig i denne tunge tiden, at de ikke forstår alvoret i situasjonen.

Les også

Derfor mener ekspertene at tiltakene må vare flere måneder

I tillegg sliter vi med tabuer i vår kultur. Man skal skjule alt og ikke snakke om ting. Men kjære dere, vi har ikke tid til tabu!

Har du fått koronavirus, er i karantene eller isolasjon, informer de andre og hold deg unna andre mennesker! Ikke spre viruset videre.

Ellers kan vi få en liknende, eller verre situasjon enn i Sverige, der flere svensk-somaliere har dødd fordi de levde som vanlig, og ikke fulgte reglene fra helsemyndighetene. Kanskje forsto de ikke informasjonen som kom.

Vær så snill, jeg ber dere om å overholde reglene fra Folkehelseinstituttet! Dersom du er frisk og i stand til å hjelpe andre i karantene eller isolasjon, kan du handle eller hente posten for dem. Gjør det.

I denne tiden nå trenger vi hverandre mer enn noen gang. Det er krise i landet, og alle må bidra med det de kan.

Vi er alle i samme båt.

Somalisk versjon:

Walaalayaashayda Soomalida ee reer Norway.

Hada xaaladan lagujiro uma noolaankarno siidii hore ee caadiga ahayd. Waa inaynu khatarta isqaad siinta ama isu gudbinta caabuqa koroona fayruska u qaadano si dhab ah.

Isniintii isbuucan wuxu uqoray jaraa idka kasoo baxa dalka sweden in ugu yaraan 15 ka qof ee xanuunkan u dhimatay lix ka mid ah ay ahaayeen somalida degen Sweden Macluumaadka dowladu bixisay ee luuqadaha kale kuqoran goor danbe ayey yimaadeen, aadna way uliiteen.

Waxaan ahay hogaaamiyaha ururka sama falka ee ARAWELO, aad iyo aad baan uga welwelsanahay somalida degen Norway.

Sabab? waxaan arkaa in dadkeenu inta badan ay iisaga noolyihiin sidii caadiga ahayd, ama iney jirin masiibo qaran, ama anu jirinba caabuqa karoon fayrasku.

laakiin xanuunkani maha wax la dhayalsado, dadbadan baa ku waayay dadkay jeclaayeen oo uu galaaftay xanuunku, waa wax laga xumaado oo murugo badan markasta oo aad maqasho geeri sucub.

Waxaa taasi kamurugo badan markaad aragto inay inbadan oo Soomalida degen Norway anay halista is qaadsiinta ama isugudbinta xanuunka, khatar dhaba uqaadanayn, oo ay aad
usahashanayaan,oo u noolyiin sidii caadiga ahayd ee hore oo kale.

Markay dadku kulmaan waxay isku urursadaan kooxo intabadana waxay isujiraan hal mitir wax kayar, waana wada sheekaysanayaan, habdhaqankaas oo kale waa wax laga xumaado.

Dadbadan waxay haystaan qaraabo bukaan socod ah, waalid da’ ah ama waayeel kale oo ah dadka xanuunkan halista ugu jira oo ay tahay in laga ilaaliyo.

Isla markaa waxaan rabaa inaan tilmaamo inay dad ka qaar siiba waayeelku iney fahmaynin luuqada Norwejiga ama ay ku adagtay inay fahmaan oo ay la tabcaansanyiin luuqada, Markaa waxey ubaahanyihiin caawimo dheeraad ah oo kusaabsan xaalada dhabta ah ee jirta hada, xanuunkani wuxuu yahay iyo khatarta uu leeyahay.

Dawlada hoose waa inay u habayso qaabka ama farsamada ay ku gaarsiin lahayd warbixinaha dadka ku liita luuqada, waxay u baahanyiin. waa muhiim in la isticmaalo turjimaanada somalida ah ee qeexikara xanuunkan iyo khatartiisa, si aynu u xakamayno
faafida cudurkan.

Hadanu nahay Somalida reer Norway waxa nahay dad bulshaawiyiin ah, dhaqankeena waxaa muhiim in la is booqdo oo la istaageero laakiin taasi waxay sii fududaynaysaa faafida cudurka fayruska.

Dadka qaarkood saa id bay ugu adagyihin dhaqanka, baahida ah in lawada joogona aad bay u wayntay gaar ahaan xiliyadan adag, sidaas darteedna ey fahmeynin khatarta jirta xiligan.

Waxaa intaas sii dheer inay kujirto dhamaqkeeda inaan waxyaaba qaar laga hadlin ama aynu qarino, in waxyaabo badan laqariyo oo aan waxba laga hadlin,laakiin saaxiibayaal waqti uma hayno wax laqariyo!

Haduu xanuunkani kugu dhacay ama u kugu dhaco oo lagu karantiimeeyeey ama guriga lagu yiri haka soo bixin usheeg dadka kale oo ka fogow dadka, hasii qaadsiinin cid kale oo xanuunka hasii faafinin.

Hadii kale waxaa nagu dhacaya sidee Sweden oo kale ama kasii daran,dalkaas waxaa ku dhintay somali badan waayo waxay unoolaayeen sidii caadiga ahayd, laga yaaba may fahmin warbixinaha iyo talooyinka dowlada shegtay.

Fadlan waxaan idinka barya yaa ina raacdaan talooyinka ay soo saaraan waaxyaha caafimaadka dowladu, hadii aad caafimaad qabtid oo aad awoodid inaad caawiso dadka karantiimada kujira waad usoo adeegi kartaa ama boosta ayaad usoo qaadi karta laakiin haku dhowaanin qofka.

Xiligan waxaynu isugu baahanahay si aynaan mar hore iisugu baahnayn, masiibo ayaa ka jirta dalka, dhamaanteen waa ina iscaawinaa qofba intuu awoodo.

Dhamaanteen waxaynu saaranay isku hal doon.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg