Der satt jeg, en gammel mann i sykehusklær, helt alene. Det perfekte byttet, må de ha tenkt.

DEBATT: Overfor misjonærer er man helt forsvarsløs.

LETT BYTTE: Både fredag og lørdag fikk jeg besøk av emissærer. Der satt jeg, en gammel mann med hvitt hår, iført sykehusklær, helt alene i en hage en sein ettermiddag. Det perfekte byttet, må de ha tenkt, skriver Gunnar Ødven. NTB SCANPIX

Debattinnlegg

Gunnar Ødven

Man kan reservere seg mot telefonselgere, og røykfrie soner finnes nesten overalt. Overfor misjonærer er man imidlertid helt forsvarsløs.

Jeg var nylig innlagt på Haraldsplass diakonale sykehus. Like sør for sykehusinngangen er en liten hage under opparbeiding. Noen benker er kommet på plass, og der fant jeg et rolig og fint sted å slå i hjel ventetiden, som det er mye av når man ligger på sykehus.

Hagen var helt perfekt på varme sommerdager. Den idylliske roen skulle imidlertid ikke vare.

Gunnar Ødven. Privat

Både fredag og lørdag fikk jeg besøk av emissærer. Der satt jeg, en gammel mann med hvitt hår, iført sykehusklær, helt alene i en hage en sein ettermiddag. Det perfekte byttet, må de ha tenkt.

Fredag kom en utenlandsk kvinne målrettet mot meg i hagen, og åpnet med: «Jesus elsker deg!»

Jeg gjorde det klart at jeg ikke var interessert og ba henne om å gå. Det ville hun ikke. Det ble etter hvert litt ampert, og jeg spurte henne om hun hadde hørt om en lov som sier «Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill ...». Det forsto hun ikke, kunne jeg si det på engelsk? Hun ga til slutt opp og spaserte ut av hagen.

Lørdag var det en bergenser som antakelig skulle på visitt til en pasient som fikk øye på meg på samme sted. Også han kom målrettet mot meg for å få vite: «Tror du på Jesus?»

Han var ikke like aggressiv som den forrige, og skjønte at byttet ikke lot seg nedlegge.

Med frokostbrettet på søndag fulgte en brosjyre, der sykehuspresten forteller om kjærligheten som gir livet innhold og mening, og videre: «Du skal elske Gud over alle ting ...».

Jeg er klar over at Helse Vest kjøper tjenester fra et sykehus eid av en diakonal stiftelse. Men er det virkelig med i avtalen at sykehuset skal ha rett til å tre religion ned over hodet på sakesløse pasienter?

Pasienter skal visstnok ha rett til fritt sykehusvalg, men bor du i nordlige bydeler, skal du på Haraldsplass. Punktum.

Når man blir innlagt på sykehus, er man ofte ikke helt frisk og rask. Da blir det en ekstra påkjenning å måtte motstå presset fra religionenes kvinner og menn.

Kanskje man kunne innført noen religionsfrie soner?

Svar fra Haraldsplass Diakonale Sykehus:
Haraldsplass Diakonale Sykehus driver ikke misjonærvirksomhet, men har fokus på å være et godt lokalsykehus som leverer helsetjenester av topp kvalitet, gjennom kompetanse og hjertevarme.

Vi kjenner ikke til denne hendelsen som pasienten opplevde utenfor sykehuset. Nå er det engang slik at området rundt sykehuset på Haraldsplass er åpent for alle, og har en del gjennomgangstrafikk. Hvem som ferdes her til enhver tid er ikke godt å ha kontroll over.

Dersom flere pasienter (eller andre) skulle oppleve liknende, setter vi pris på om de umiddelbart tar kontakt med resepsjonen vår, slik at vi kan ta tak i det.

Når det gjelder søndagshilsen, har dette vært en historisk tradisjon på sykehuset som en del av våre pasienter setter pris på. Det er selvsagt opp til hver enkelt om en ønsker å lese denne.

Sykehuset tilbyr også samtale og livssynstjeneste til pasienter som selv ønsker dette, på samme vilkår som andre sykehus.

Vennlig hilsen

Ingrid Lovise Færøyvik, kommunikasjonssjef ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!