Byrådens festtale om fattigdom

Antall fattige barn i Bergen har økt. Likevel foreslår byråden få nye tiltak mot fattigdom i ny handlingsplan.

UTENFORSKAP: Vi kan ikke ta byrådens plan for fattige barn på alvor så lenge han ikke foreslår tiltak som virker, skriver Siv Myking. Veja / Shutterstock

Debattinnlegg

Siv Myking
Leder for profesjonsfaglig utvalg for sosionomer, FO Hordaland

Byråd for Sosial, bolig og inkludering, Erlend Horn (V), har nylig hatt «Handlingsplan mot fattigdom med særlig vekt på barnefamiliers situasjon» ute på høring. Å sette fokus på et så viktig samfunnsproblem er prisverdig. Planen gir en god oppsummering av hvilke tiltak Bergen kommune allerede har og vil videreføre eller utvide. Men det mangler nye tiltak.

Antall fattige barn har økt de senere årene. I 2014 bodde 4246 barn i familier med vedvarende lavinntekt i Bergen (SSB). Over halvparten av de fattige barna bor i familier med innvandrerbakgrunn. Over 35 prosent av de fattige barna bor i familier med enslig forsørger.

Les også

Dette sa byrådet i fjor – dette gjør de nå

I byrådens plan innføres få nye tiltak, til tross for at de som nevnes ikke har bidratt til reduksjon i fattigdom. Nye tiltak som tenkes innført er blant annet aktivitetskort, rabattordninger på fritidsaktiviteter og utlån av sportsutstyr. Tiltak som minner sterkt om veldedighet fremfor reell fattigdomsbekjempelse. En stor selvmotsigelse, ettersom planens ambisjon også er å redusere stigmatisering og følelse av utenforskap.

Byråden synes å ha glemt å ta inn over seg at uten fattige foreldre finnes ikke fattige barn. De som av ulike årsaker ikke kan arbeide eller er i stand til å skaffe seg arbeid, må også kunne leve et normalt liv. Det betyr å ha en inntekt å leve av og disponere sine egne penger. Når veldedighetstanken blir rådende, er det betimelig å spørre om man ikke har tiltro til at fattige mennesker er i stand til å håndtere sin egen økonomi.

I Bufdirs kunnskapsgrunnlag om barnefattigdom heter det at «disse familiene prioriterer barnas behov på bekostning av de voksne». Det er ingen grunn til å tenke at dette ikke stemmer med virkeligheten.

Kommunal bostøtte er et eksisterende tiltak som bidrar til at husholdninger med lavinntekt får husleiestøtte. Ordningen ble i sin tid innført fordi Bergen kommune ville ha markedsleie på leilighetene sine og den omfatter prioriterte grupper. Bostøtten reduserer husleien og betyr for den enkelte husholdning at den har større inntekt å disponere.

Hvis ordningen opphører, vil det kunne bety et inntektstap på flere tusen kroner for enkelte husstander. For de med høy husleie og lav inntekt vil det kunne bety at de skal leve på sosialhjelpsnivå. Barn fra fattige familier skårer lavere enn andre barn på forhold som sunne kostholdsvaner, livstilfredshet, hvordan de opplever egen helse, skoletrivsel, med mer. Er det dette vi ønsker for noen barn, samtidig som resten av byen opplever en velstandsøkning?

Når sosialbyråd Erlend Horn legger frem en melding om fattigdom i Bergen uten å nevne kommunal bostøtte med et ord i handlingsplanen, ringer varselklokkene høyt hos FO. Skal man nevne et fattigdomsbekjempende tiltak som fungerer etter hensikten er kommunal bostøtte et godt eksempel. Når det ikke nevnes, undres man over om det er en underliggende målsetting å fjerne ordningen på sikt.

Les også

Raser mot byrådets fattigdomsplan

Hvis Bergen kommune mener alvor med å bekjempe fattigdom, må det innføres tiltak som bidrar til reell økonomisk handlefrihet. En måte å bidra til dette på, er å beholde bostøtten i kommunale boliger og å utvide ordningen til også å gjelde lavinntektshusholdninger i private boliger. På den måten kan byråden vise at han mener alvor når han hevder at de vil sikre alle byens innbyggere omsorg, trygghet, verdighet og mulighet til deltakelse.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg