Jeg husker med gru min mormors hyl

DEBATT: Vi kan ikke holde på slik kun fordi samfunnet synes dødshjelp er ubehagelig.

BØR VÆRE LOVLIG: Når moderne medisinsk teknologi holder liv i syke mennesker veldig lenge, må vi gå et steg videre, og gjøre aktiv dødshjelp lovlig, skriver Ellen Sophie Thobro. NTB Scanpix

Debattinnlegg

Ellen Sophie Thobro
Bergen

I FNs menneskerettighetserklæring kommer det frem at alle mennesker har lik verdi. Da er det paradoksalt at ikke mennesker får leve et liv med verdighet helt til de dør. Vi kan ikke la de mest hjelpeløse eller syke menneskene som bare ønsker å dø, leve et liv med uutholdelig lidelse kun fordi samfunnet synes dødshjelp er ubehagelig.

I 1972 lå min mormor på sykehus med dødelig, uutholdelig smertefull kreft. På den tiden ga man ikke engang nok smertelindring, visstnok av «moralske» grunner. Mormor ble liggende lenge pga. sterkt hjerte og jeg husker med gru hennes hyl. I dag er heldigvis smertebehandlingen bedre. Dette forhindrer likevel ikke at mennesker blir liggende i en uutholdelig tilstand der de bare ønsker å dø. Når moderne medisinsk teknologi holder liv i syke mennesker veldig lenge, må vi gå et steg videre og gjøre aktiv dødshjelp lovlig.

I BT 12.02 skriver Ingebjørn Bleidvin at «tanken om full sjølvråderett over døden vil uansett være en illusjon». Det mener jeg er feil. Så lenge man er fysisk og mentalt i stand til det, kan man velge å ta sitt eget liv. Problemet oppstår når man er blitt for syk og hjelpeløs til å ta sitt eget liv. Det er også vondt for pårørende ikke å kunne hjelpe eller følge sine kjære til dødens terskel.

Et menneske har ingen verdighet igjen når de befinner seg i en uutholdelig tilstand. Flere og flere land innfører lovlig eutanasi. Hvorfor ikke Norge?

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg