Byutvikling på ville skinner

Byrådet fortsetter med byplanlegging som om dette var 70- eller 80-tallet i Øst-Europa.

FORTETTING: Vi må legge til rette for de boligene folk vil ha. Det beste klimatiltaket er å unngå transport. La så mange som mulig bosette seg i sentrum, skriver Severin Haugstad. Han er direktør for økonomi og eiendom i Jægergruppen, men skriver som privatperson. Ørjan Deisz (arkiv)

Debattinnlegg

Severin Haugstad
Økonom og eiendomsutvikler

Folketallet i Bergen vokser, og vi trenger flere boliger. Samtidig vil byrådet overoppfylle Parisavtalen. Dermed må økningen i folketallet gå parallelt med en reduksjon i biltrafikken.

Politikerne mener løsningen er å bygge bybane og legge leiligheter langs traseen og i drabantbyene. Det skal kun unntaksvis godkjennes tomteland for eneboliger og rekkehus.

Dette er fortettingspolitikken som representanter fra byrådspartiene Ap, KrF og Venstre senest forsvarte 16. februar i BT.

Gjeldende prognose er at Bergen trenger ca. 1400 boliger hvert år. En undersøkelse Eiendomsmegler Vest gjorde i 2017, viste at 44 prosent vil bo i leilighet, 43 prosent i enebolig og 8 prosent i rekkehus.

Boligpolitikken er på kollisjonskurs med hvordan folk ønsker å bo. Det ser vi av statistikken for befolkningsvekst: Fra 2001 til 2016 har Bergen vokst med 19 prosent. For nabokommunene Fjell, Askøy, Os og Meland er veksten det dobbelte.

Les også

Se BTs debattmøte om fortetting: – Folk mister nattesøvnen og blir syke av fortetting

I tillegg til at kommunen ikke legger til rette for boliger folk vil ha, skaper den et enormt transportbehov til og fra drabantbyene, som ikke har et tilfredsstillende arbeidsmarked eller kulturtilbud. Reell fortetting ville vært flere boliger i sentrum med gangavstand til det meste.

Det foreligger planer for 3500 boliger på Dokken, 1500 på Skolten og 800 ved riving av Bygarasjen. Disse dekker alene befolkningsveksten i seks år. Prosjektene legger også til rette for 10.500 arbeidsplasser, slik at transportbehovet minimeres. Legg til 3000 boliger ved å fylle i deler av Store Lungegårdsvannet og 2000 på industriområdene nord for Puddefjordsbroen, så er nettobehovet dekket for mer enn ti år.

NY BYDEL: Planer om en helt ny bydel på Skolten og Bontelabo ble lansert for to år siden. Maestro Media AS (illustrasjon)

Bilbransjen står midt i en teknologirevolusjon. Dermed kan vi også tilrettelegge for de boligene barnefamiliene ønsker i bydelene uten negativ klimabelastning.

Innen 2025 vil tilnærmet alle biler som selges gå på strøm eller hydrogen. Klimabelastningen blir bruk av strøm. Bybanen har ikke nøyaktige tall, men tall fra EU for «urban rail» er 0,12 kWh pr. passasjer pr. km. En elbil bruker 0,13 kWh. Reelle tall med vår topografi og vårt klima er ca. 0,16 kWh for begge.

Er du alene i en elbil, er energiforbruket altså det samme som om du tar Bybanen. Med to personer i elbilen er det halvparten. Godstransport har samme teknologirevolusjon, så flytting av godsterminalene for jernbane og sjø vil ikke bety økt lokal luftforurensing eller økte klimautslipp.

Les også

«Vi trenger ikke flere leiligheter til eldre og studenter»

Ferdig utbygget til Åsane vil Bybanen ha kostet omkring 20 milliarder kroner. I 2016 var én av tre stamlinjer utbygget og Bybanen hadde billettinntekter på 140 millioner og driftskostnader på 254 millioner, ifølge Skyss. Om vi antar at Bybanen til Fyllingsdalen og Åsane vil frakte tre ganger så mange, vil en oppskalering av disse tallene gi et behov for driftssubsidier på 342 millioner kroner i året.

Byplanlegging handler om å tenke minst 100 til 200 år frem i tid. Til tross for teknologiutviklingen fortsetter byrådet med byplanlegging som om dette var 70- eller 80-tallet i Øst-Europa.

Folk skal bosettes i drabantbyer og skysses kollektivt til jobb og kulturtilbud.

Vi må legge til rette for de boligene folk vil ha. Det beste klimatiltaket er å unngå transport. La så mange som mulig bosette seg i sentrum.

Det er ikke dyrere å bygge seks etasjer i sentrum enn i drabantbyen, men tomten er dyrere. Om nødvendig: Bruk noen penger på å subsidiere tomtene i sentrum.

Legg til rette for eneboliger i bydelene og la folk kjøre sine elbiler der de skal. Folk vil da få de boligene de ønsker, og det vil være betydelig billigere infrastruktur for skattebetalerne og mer klimavennlig for alle.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg