Vi trenger mer tid til barna

Bemanningsnormen tar ikke hensyn til realitetene i barnehagen.

BARNEHAGE: – Stadig vekk kommer jeg som pedagogisk leder i dilemmaer. Skal jeg prioritere å være til stede med barna eller skrive den individuelle planen for barnet med spesielle behov eller svare på brevet fra barnevernet nå? skriver Toril Kalsås. Stein J. Bjørge, Scanpix (arkiv)

  • Toril Kalsås
    Pedagogisk leder i en privat barnehage i Bergen

Små barn skynder seg ikke. De trenger tid og trygghet til alt de skal lære og utvikle.

Den varslede bemanningsnormen er i realiteten altfor lav. Den dekker ikke inn hele barnehagens åpningstid og tar ikke høyde for at i arbeidstiden skal pauser, møter, foreldresamtaler, planlegging og annet arbeid som ikke barna kan være med på også foregå, og at det er avspasering og ferie i tillegg til sykdom.

En bemanning med seks («store») barn pr. voksen betyr i realiteten ofte at to voksne er alene med 18 barn, eller tilsvarende at to voksne er med ni småbarn.

Det er ikke godt nok. Barna våre fortjener bedre.

Kvalitet for barna krever maksstørrelse på avdelinger. Særlig for de yngste er det stor forskjell på å forholde seg til åtte andre barn og tre voksne og å forholde seg til 13 andre barn og fire voksne.

Kvalitet krever nye finansieringsformer. Det hjelper ikke med bemanningsnorm hvis barnehageeierne kutter ned på antall daglige ledere og lar pedagogiske ledere overta flere av deres oppgaver.

Kvalitet krever utdanning. Gjennom å øke andelen utdannede på avdelingene vil vi sikre kvaliteten på arbeidet samtidig som mulighetene for veiledning og kompetanseutvikling av øvrige ansatte øker.

Les også

«Jeg er forelsket i den norske barnehagen»

Det nytter heller ikke å ha finansieringsordninger som tilsier at alle barnehager må være fylt til randen for å få tilskudd, samtidig som vi skal ha mulighet til å ta inn barn etter hvert som de blir ett år, eventuelt ha to opptak i året.

Kompetente barnehageansatte sitter ikke hjemme og venter på å få midlertidig jobb ved neste opptak. Det må derfor være forutsigbarhet i tilskuddsordningen for både ansatte og eiere. Det krever at vi bruker offentlige penger til beste for barna og barnehagen, ikke på å leie dyre lokaler fra barnehagens søsterselskap, på eiere som kniper inn på personalressursene ved å presse barnetallet til det ytterste eller at barnehageeiere putter tilskudd til de ansattes pensjon i egen lomme.

For hva vil vi med barnehagen? Vi skal være en del av utdanningsløpet, sier regjeringen. For små barn går omsorg og læring hånd i hånd. Vi vet at barn som er trygge, lærer mer og utvikler seg til den best mulige utgaven av seg selv.

En trygg og sterk grunnmur gjør dem bedre rustet til skolen og resten av livet.

Vi må legge til rette for at vi kan oppfylle det vi vet funker. Men det gjør vi ikke med dagens lover, regler, normer og finansieringsordninger for barnehagen.

Og det gjør vi heller ikke med den foreslåtte bemanningsnormen, for det er ikke tatt høyde for at det store deler av dagen ikke er full bemanning.

I tillegg til helt vanlige arbeidstakerrettigheter som åttetimers arbeidsdag, utgjør lunsjpause, ferie, avspasering og sykdom en del av årsaken til det.

FOR LAV: Den varslede bemanningsnormen er i realiteten altfor lav. Barna våre fortjener bedre, skriver innsender. Heiko Junge, Scanpix (illustrasjonsfoto)

For å sikre en god start på utdanningsløpet må vi planlegge og samarbeide for å sikre at vi gjør det beste for barna og at vi oppfyller rammeplanen for barnehager. Vi må bruke tid på forberedelser og planer for at vi skal få progresjon på tur, for at vi skal gi barna magiske samlingsstunder eller utviklende formingsaktiviteter og høytlesingsstunder. Det vi gjør, er gjennomtenkt og del av en progresjonsplan. For å forbedre oss må vi også reflektere og evaluere.

Barnehagelærere har fire timer av arbeidstiden sin ukentlig til noe av dette arbeidet, og mange fagarbeidere og assistenter bruker 30-60 minutter ukentlig, men mange av oss bruker mye fritid også, for det er for lite tid.

Møter må vi også ha, og det må enten legges i arbeidstiden eller på ettermiddagen, men da må vi avspasere den tiden en annen gang (overtidsbetaling, det liker de færreste barnehageeiere).

Stadig vekk kommer jeg som pedagogisk leder i dilemmaer. Skal jeg prioritere å være til stede med barna eller skrive den individuelle planen for barnet med spesielle behov eller svare på brevet fra barnevernet nå?

Skal jeg fortsette å gi det ene barnet som trenger ekstra støtte i språket noen minutter med ekstra språkstimulering eller må jeg gripe inn i konflikten mellom to andre barn akkurat nå?

Skal jeg snakke med den moren som er litt bekymret for barnet sitt eller skal jeg fortsette leken med de to barna som endelig har våget seg ut av fanget og inn i kjøkkenkroken?

Les også

«Menneskene i barnehagene mangler verken engasjement, kunnskap eller vilje. Men vi er for få.»

Uansett velger jeg bort noe som jeg ikke nødvendigvis kan gjøre like bra etterpå.

Den viktigste læringen barn får med seg fra barnehagen, er ikke grunnleggende matematiske begreper eller forlyden i ord; det er den sosiale kompetansen, og med det kunnskap om seg selv som individ og i gruppe.

Det er å bli verdsatt og få et godt selvbilde. Det er å få tro på seg selv. Det er å forstå sine egne følelser og å kunne håndtere dem på konstruktive måter, det er å forstå andre mennesker og utvikle empati med dem, å forstå at man er en del av en gruppe og må samarbeide og kompromisse for at fellesskapet skal kunne fungere, og lære seg balansen mellom hensynet til fellesskapet og sine egne behov.

Grunnleggende trygghet og godt selvbilde er forebygging mot psykiske utfordringer for barn og unge (og voksne!). Samtidig er det basis for at barn med lærevansker skal ha mot til å gjøre sitt beste i skolen, og det er grunnlaget for at barn som har dårlige oppvekstvilkår skal våge å bryte ut, si fra og kunne overvinne de ekstra utfordringene.

Det tar tid å bygge selvbilde, det tar tid å utvikle relasjoner, og det tar tid for barn å bli trygge.

Det er ikke lett å skrive dette, for jeg ønsker at foreldre skal være trygge når de leverer barna sine i barnehagen.

De aller fleste ansatte i norske barnehager strekker seg til det ytterste.

I løpet av de siste 40 årene har det skjedd store endringer i barnehagene. Vi har ikke lenger kokker som lager mat, og dokumentasjonskravet er blitt mye større. Vi har alltid smilt og brettet opp ermene for å gjøre det beste ut av det, og det har vi klart.

Men det har en pris, og nå er det på tide å si fra.

Vi vil fortsette å gjøre norske barnehager til de beste i verden, men da må rammevilkårene på plass. Nå.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg