Klimapolitikk er nå juss

Miljøbevegelsen fikk både et tap og en seier i Oslo tingrett. Dommen åpner for nye søksmål.

POLITIKERE FLOTTER SEG: – Oslo tingretts dom er slik et godt eksempel på at det får konsekvenser når våre politikere skal flotte seg og vise miljøansvar når de vedtar grunnlovsbestemmelser, og så senere velger en annen retning når de store ordene skal bli til handling, skriver jussprofessor Marthinussen. Heiko Junge, Scanpix

Hans Fredrik Marthinussen
Professor i rettsvitenskap, Universitetet i Bergen

Det er ingen tvil om at staten ble frifunnet i Oslo tingrett og slik kan sies å ha vunnet første runde i klimasøksmålet.

Samtidig ble staten ikke hørt med argumentet som har vært fremført en rekke ganger i media av politikere, enkelte aviser og kommentatorer og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Oslo tingrett fastslår klart og tydelig at Grunnlovens paragraf 112 er en rettighetsbestemmelse som den enkelte borger kan påberope og få håndhevet for domstolene.

Les også

Eirin Eikefjord: «Rettssalen blir brukt som miljøpolitisk forestilling, mener Regjeringsadvokaten. Men det virkelige dramaet utspiller seg i virkeligheten.»

At paragraf 112 er en slik rettighetsbestemmelse, har de fleste jurister som har kommentert søksmålet allerede tydelig slått fast. Oslo tingretts avgjørelse er derfor ingen overraskelse, men gir en grundig og oversiktlig redegjørelse for hvorfor det må være slik, i lys av hva som tydelig var Stortingets egen forutsetning ved vedtakelsen i 2014.

Det er vanskelig å se for seg at lagmannsrett eller Høyesterett skal kunne lande på et annet resultat, og de fleste bør derfor ta innover seg at klima- og miljøpolitikk nå er juss inntil Stortinget eventuelt endrer Grunnloven.

Det er også høyst demokratisk, ettersom det er Stortinget selv som har valgt denne utformingen av miljøbestemmelsen i paragraf 112.

I RETTEN: Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted (til v.) forsvarte staten mot søksmålet fra miljøorganisasjonene. Heiko Junge, Scanpix

Dette åpner opp for nye søksmål i fremtiden dersom våre politikere ikke slutter kun å snakke tomt om miljø og klima, for så langt på vei å nedprioritere slike hensyn når beslutninger skal treffes.

Oslo tingretts dom er slik et godt eksempel på at det får konsekvenser når våre politikere skal flotte seg og vise miljøansvar når de vedtar grunnlovsbestemmelser, og så senere velger en annen retning når de store ordene skal bli til handling.

Det er neppe et problem for det norske demokratiet at politikerne ikke fritt kan se bort fra de overordnede reglene de selv har vedtatt med 2/3-flertall.

Så gjenstår det å se om lagmannsrett og Høyesterett vil følge Oslo tingrett i de mer kontroversielle delene av dommen: Er det virkelig slik at de utslippene norsk petroleum gir i utlandet er irrelevante for vår oljevirksomhet, selv om mer olje åpenbart påvirker prisen og dermed er med på å avgjøre hvor mye fossilt brennstoff som benyttes?

Les også

BT mener: Kampen om miljøpolitikken må stå i Stortinget

Skal staten ha et stort politisk spillerom med tanke på hvilke tiltak som settes inn for å beskytte miljøet, når dette er en rettighet for den enkelte, når miljøkonsekvensene potensielt er så store, og vi ellers opererer med et føre var-prinsipp?

Og skal da små utslippsøkninger godtas, når Norge internasjonalt har forpliktet seg til ganske store utslippsreduksjoner og lite tyder på at vi greier å nå disse målene?

Forhåpentlig er dette spørsmål som Høyesterett til slutt får på sitt bord, slik at vi kan få avklart hvilken rekkevidde Grunnlovens beskyttelse av miljøet har mot politikkens korte tidshorisont både for oss og fremtidige generasjoner.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg