Vi vil skape universitetet Vestlandet nå trenger

DEBATT: Vi skal fortsatt være tett på arbeidslivet.

ETTERSPURT: Vi trenger fagmiljøer som forstår hvordan den nyeste kunnskapen som utvikles i Norge og internasjonalt kan tas i bruk. De som utdannes hos oss, er sterkt etterspurt i arbeidslivet, skriver Berit Rokne. Roar Christiansen (arkiv)

  • Berit Rokne
    Rektor, Høgskulen på Vestlandet

Vi har fått bekreftet det mange av oss visste: Høgskulen på Vestlandet har solide fagmiljøer, og med to nye godkjente doktorgradsutdanninger er vi på vei til å bli et universitet.

Det betyr ikke at vi skal bli så veldig annerledes. Vi skal fortsatt være kunnskapsinstitusjonen som er tett på arbeidslivet, med forskning som bidrar til å utvikle ny praksis både i skoler, barnehager, helsevesen, nye grønne løsninger i den maritime næringen, og ny teknologi i skjæringspunktet mellom teknologi og helse.

Vi vil ikke kopiere andre universiteter, men vil skape det universitetet vi mener Vestlandet nå trenger. De som utdannes hos oss, er sterkt etterspurt i arbeidslivet, og går inn i et arbeidsliv hvor behovet for nytenkning og entreprenørskap spiller en stadig viktigere rolle. Da trengs det fagmiljøer som driver forskning, og som forstår hvordan den nyeste kunnskapen som utvikles i Norge og internasjonalt kan tas i bruk.

Rektor Berit Rokne Eivind Senneset

Vestlandet trenger i nær fremtid bedrifter som kan erstatte noe av den kraftfulle posisjonen petroleumsvirksomheten har i vår region. Men jeg er ikke pessimist. Utgangspunktet for å gjennomføre krevende omstillinger her vest er svært godt. Vi har solide kunnskapsmiljøer, et næringsliv som allerede er det mest kunnskapsintensive i Norge, og en sterk internasjonal orientering som gjør at vi er tett koblet på aktører i internasjonale markeder. Likevel: det er en jobb som må gjøres, og ved å bygge det neste universitetet på Vestlandet, vil vi bidra med sterkere internasjonale kunnskapsmiljøer og utdanninger.

Å bli et universitet innebærer at vi selv kan ta større ansvar for utvikling av fagmiljøer, utdanninger og forskning. Dette er en helt reell og juridisk forskjell mellom å være høyskole og universitet. Som universitet får vi nødvendig handlingsrom til å bli den partneren for kunnskapsutvikling som både næringslivet og offentlige virksomheter trenger. Så er det ikke til å legge skjul på at det også handler om å gjøre våre fagmiljøer mer attraktive for samarbeid med andre nasjonalt og internasjonalt, og i konkurranser om midler til forskning.

Behovet for mer kunnskap i bedrifter og profesjoner er ikke noe høyskoler eller universiteter har funnet på. Krav til kunnskap og behovet for innovasjon handler om en av de største samfunnsendringene globalt. Å løse store samfunnsutfordringer som folkehelse, trygge oppvekstvilkår, frafall og kjønnsforskjeller i skolen, eller å finne mer bærekraftige løsninger i næringene langs kysten, handler i stor grad om å utvikle ny kunnskap som blir tatt raskt i bruk. Det er ikke bare vi på Vestlandet som holder på med dette. Vi er i en skarp, internasjonal konkurranse om de beste hodene, og for mange av bedriftene i vår region handler det om vinn eller forsvinn i krevende markeder.

På mange måter lever vi som bor her av kunnskap. En høy og økende andel av arbeidsstyrken har høyere utdanning, og mange av de mest kunnskapsintensive virsomhetene i privat og offentlig sektor holder til på Vestlandet. I en slik situasjon er fagmiljøer som driver forskning og høyere utdanning en strategisk viktig ressurs. Vi merker at det settes større krav til oss, og at det er flere som forventer mer fra oss. Vårt svar er å utvikle sterkere fagmiljøer.

Les også

Høgskulen på Vestlandet sliter med å fylle plassene på lærerstudiet. Det er de ikke alene om.

Vestlandets neste universitet vil ha campuser både i Førde, Sogndal, Bergen, Stord og i Haugesund. Vi vet at mange studenter blir værende der de utdanner seg, derfor er det spesielt viktig at vi kan si at du ikke trenger å reise til en storby for å ta utdanningen du trenger. Nå kan du ta den på Høgskulen på Vestlandet, bli boende på ditt hjemsted, og ta utdanningen som lokalmiljøet ditt har behov for. Dette gir oss en nærhet til utfordringene i regionen, og gjør oss bedre i stand til å forstå hva vi må stille opp med for å bli en partner for vekst og nyskaping.

I dag er Bergen den eneste av de største byene i Norden som ikke har et teknisk orientert universitet. Gjennom våre sterke ingeniørmiljøer kan studentene nå ta både bachelor-, master- og doktorgrad hos oss. Vi er sikre på at det vil gjøre byen mer attraktiv for bedrifter og de som investerer i kunnskap og nyskaping.

Med de to doktorgradsprogrammene vi allerede har og med de to nye på plass, har vi nådd en viktig milepæl. Vi vil invitere hele Vestlandet til å bli med på å bygge regionens nye universitet. Samtidig vet vi at det er vi som må gjøre jobben.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg