Klimapolitisk jordskjelv i USA

Trump som president kan få store, negative konsekvenser for klimasaken.

KLIMA: Konsekvensene for Parisavtalen og USAs involvering i internasjonale klimaforhandlinger kan bli farlige under Trump, mener Guri Bang.

Debattinnlegg

Guri Bang
Forskningsleder, CICERO

Etter en periode med progressiv klimapolitikk under president Obama, kan USA nå stå overfor en reversering av klimatiltakene. Donald Trump har i valgkampen lovet å fjerne Obama-administrasjonens klimapolitikk, inkludert kontroversielle reguleringer av CO2-utslipp i kraftsektoren og landets rolle som pådriver i Parisavtalen.

Trump ønsker å gjenoppbygge kullindustriens rolle som hovedleverandør av energi til kraftproduksjon. Han har karakterisert klimaproblemet som en bløff, og at global oppvarming ikke kan relateres til menneskeskapte utslipp.

Med et republikansk flertall i begge kamre av Kongressen er det ikke usannsynlig at mye av Obama-administrasjonens klimapolitikk kan reverseres. President Obama har brukt makten han har gjennom presidentembetet til å innføre klimatiltak i både transport- og kraftsektoren, uten å involvere Kongressen. Dette har vært kontroversielt.

Les også

Det er opprør i Amerika. Donald Trump er ikke en vanlig politiker. Nettopp derfor er han USAs neste president.

Den vanlige politiske prosessen i USA er at Kongressen diskuterer seg frem til et kompromiss som et politisk flertall kan akseptere før det blir innført ny politikk på nasjonalt nivå. Obama prøvde å få støtte til en klimalov i Kongressen i 2009, like etter at han overtok som president, men det viste seg å være umulig i det polariserte politiske landskapet. Istedet brukte han eksisterende lovgivning – Luftforurensningsloven (Clean Air Act) – til å beordre Miljødirektoratet (Environmental Protection Agency) til å utarbeide nye utslippsstandarder for kraftverk og for biler.

De nye reguleringene for biler har i stor grad blitt iverksatt gjennom konstruktivt samarbeid med bilprodusentene.

I kraftsektoren, derimot, har motstanden mot nye reguleringer gjennom Clean Power Plan (CPP) vært massiv. CPP gir delstatene ansvar for å utvikle planer for hvordan utslipp fra kraftverk skal kuttes med til sammen 32 prosent innen 2030 fra 2005-nivå, og skal tre i kraft fra 2022. I praksis vil CPP føre til en massiv overgang fra kull til gass i de fleste kraftverk i USA, og ramme kullindustrien hardt.

Les også

Triumf for Trump

Det er sterk motstand i det republikanske partiet mot de tiltakene som Obama har utarbeidet, og landsmøtet i juli vedtok en politisk plattform i tråd med Trumps posisjoner. Når partiet nå har flertall i Kongressen og regjerer i Det hvite hus, vil det bli lettere å gjøre om på klimapolitikken.

I tillegg er det nå Donald Trump som vil få utpeke en ny dommer for å fylle den ledige stolen i Høyesterett. Han vil helt sikkert velge en konservativ dommer. Høyesterett får en avgjørende rolle i å beslutte om Clean Power Plan skal gjennomføres som planlagt. 27 delstater har saksøkt myndighetene for å stoppe iverksettingen. Dette er stort sett delstater som er styrt av et republikansk flertall i delstatsforsamlingene og/eller som har en stor andel av kullkraftverk som vil tape på ordningen.

Rettsbehandlingen pågår for fullt, og vil mest sannsynlig ende i Høyesterett for en endelig avgjørelse innen et par år. Skjebnen til CPP er dermed usikker.

Trump har i valgkampen lovet å trekke USA ut av Parisavtalen. Det er to sannsynlige veier for USA ut av avtalen: Trump kan formelt trekke USA ut av avtalen tre år etter ratifiseringen, men må vente ytterligere ett år før vedtaket trer i kraft. USA kan da være ute av avtalen i 2020, i god tid før klimaløftene skal oppfylles.

Alternativt kan USA simpelthen la være å gjennomføre nasjonal klimapolitikk, og dermed ikke leve opp til sine løfter i Parisavtalen. Det finnes ingen straffemekanisme i avtalen for land som ikke oppfyller sine løfter.

Les også

Kommentar Mathias Fischer: Hva nå, verden?

Konsekvensene for Parisavtalen og for USAs forhold til andre land involvert i internasjonale klimaforhandlinger, kan bli store og negative dersom vi får en reversering av klimapolitikken under Trump. Særlig står forholdet til Kina i fare. USA og Kina – verdens to største klimagassutslippere – inngikk en felles erklæring i forkant av Paris om å ta en lederrolle for å møte klimautfordringen. Dersom USA ikke iverksetter tiltak for å kutte sine utslipp, og dessuten trekker seg ut av Parisavtalen, er det ikke usannsynlig at Kina vil revurdere sine egne klimaløfter.

Med president Trump i Det hvite hus blir det ikke lenger noen pådriver for en sterk klimapolitikk i USA. Det gir ringvirkninger langt utover landets grenser.