Jeg er lei av å være et middelaldrende pinnedyr

Merkevaren min som heterofil mann står laglig til for hogg.

Publisert Publisert

STIVE MENN: Selvfølgelig er yoga-fotballspillere en delvis latterliggjort minoritet, men de har god selvironi og tro på et mykere liv. Fra venstre: Ole Sebastian Rolland, i midten innsender Arvid Steen (46) og til høyre Jesper Hadler-Olsen. Foto: Lene Selvig Nesse

Debattinnlegg

  • Arvid Steen
    Fana
  1. Leserne mener

Har du hørt den absurde historien om den mannlige pinnedyret (46) som reiste til yoga-studioet for å bli myk?

Er du mann kan du lære noe. Er du kvinne vil du sikkert bare le rått.

«Fotballspillere tøyer aldri ut.» Alle sier det. Gymlæreren min på Liland barneskole i 1986 sa det også.

«Dere er pinnedyr. Turn ... det er sporten sin det. Fotball, phøy! Bare vent til dere blir voksne. Dere kommer til å stabbe rundt med vondt i rygg, stiv hofte.»

Hver mandag ettermiddag tenker jeg på pinnedyr-kommentaren for 34 år siden. For når jeg ser på meg selv i speilet, og prøver å strekke hendene i bakken uten å bøye knærne – da ser jeg det:

Jeg er et middelaldrende pinnedyr.

Jeg kan prøve meg på andre positurer for å prøve å bli mykere. Da står jeg i «Hunden som ser ned», «Svanen», gjør «Solhilsen», prøver meg på «Klovnen» (stå på hodet) eller «Krigeren».

Alle disse er yoga-posisjoner. Og de gjør ofte vondt i ledd og muskler. Og i sinnet. Yogainstruktører sier du skal åpne sinnet. Jeg vet det, men når jeg åpner opp sinnet, ser jeg en grim grimase i speilet. Et ansikt som lider.

Kanskje jeg skulle lukket sinnet og bitt i meg smerten? Brukt mer tigerbalsam for å føle meg litt mykere?

Og apropos myk. Jada, jeg vet det. «Alle» sier også at yoga er femi. Jeg ser den. Jeg så også på yoga-menn på den måten – før.

Jeg tusler inn på yoga-hallen på Paradis, med en grønn matte i hånden. Jeg skal ikke løfte vekter. Alle ser det. Sikkert noen som humrer der borte. Sikkert noen som ler slik at de får en manual på tåen.

Arvid Steen Foto: Privat

Og nei; jeg har ikke en T-skjorte som går ned til navlen. Ikke har jeg rosa pannebånd heller. Jeg har heller ingen tekopp i hånden. Nå vet du det også.

Jeg har selvsagt en gammel fotballnikkers fra 90-tallet, og en vanlig T-skjorte på meg. Tights kan du bare glemme. Tights burde vært forbudt på menn.

Merkevaren min som heterofil mann står allerede laglig til for hogg, blant dem som har fordommer. Selv ungene mine begynner å miste respekten for sin far som bare ønsker å bli et eks-pinnedyr. «Pingle!», sier min fotballspillende sønn.

«Bare vent, noen år. Du blir et pinnedyr som din far du også. Yoga hjelper deg også mot fotballskader», knurrer jeg tilbake.

Les også

Skjerp dere, Finn.no!

Jeg vil hjelpe kroppen mot å unngå skader når jeg blir enda eldre. Trene styrke. Unngå lutt rygg og stive hofter. Forebygge prostatakreft, sier noen. Uansett; yoga er forebyggende helsearbeid som alle menn burde prøve.

«Kjedelig! Hahahah – loser», roper sønnen på 17 år i bakgrunnen.

Hver mandag ettermiddag legger jeg meg altså ned i hjørnet av yoga-salen. Yogatimen heter «Yoga for stive menn». Kvinner ingen adgang. Like greit.

De fleste av oss går ikke på yoga der kvinner er med. Vi er for dårlige, for stive. Vi stønner og skriker stille når vi tøyer. Vi gjør rare grimaser bare vi skal prøve å nå bakken med hendene på stive ben.

Det blir bare flaut.

Jeg har vært på vanlig unisex-yoga noen ganger. To menn var der. Resten kvinner. Jeg følte at kvinnene så på meg som en blanding av overgriper, kikker eller som et sosialt utskudd.

Ingen god følelse for en trebarnsfar av et pinnedyr på bortebane.

Selv turte jeg knapt å se noen steder. Struttende rumper som sto i «Hunden som ser ned» var over alt. Hvor i helsiken skulle en heterofil mann se?

Da er yoga for menn bedre. Der er vi like håpløse. Vi har bare svette likesinnede pinnedyr som har mer enn nok med å holde balansen og blikket på egen matte.

Og når vi nevner svette. Menn svetter mer, også under yoga. Vi stinker. Yogadamer lukter parfyme.

Det finnes ingen kvinnelige pinnedyr. Og de vet det. Vi vet det. Samtidig er nok mange menn redd for å slippe en fis under yogatimer også. Om de deltar på en yogatimer der damer er med.

På yoga for stive menn skjer det av og til at det kommer en lyd fra sør. Da ler vi bare. Lett kollegial humring. God, barnslig humor blant oss pinnedyr.

Men min seier vil en dag komme.

En dag min venn. En dag, skal jeg rette meg opp i ryggen min, og stolt som en indisk yoga-guru, si til alle som gidder å høre på:

«Jeg er ikke et pinnedyr lenger.

Jeg er en myk, moderne mann som liker yoga.

Namaste.»

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg