Jeg har en sykdom jeg har prøvd å holde skjult i årevis. Nå er det på tide å komme ut.

Hadde du spurt meg for fem år siden om jeg i begynnelsen av 20-årene skulle skrive et innlegg om min kroniske sykdom, hadde jeg ledd.

Publisert: Publisert:

KRONISK SYK: Jeg synes det er kjipt og vanskelig at sykdommen er så skambelagt. Jeg liker ikke å snakke om det, skriver Mario Riera fra Fyllingsdalen. Privat

Debattinnlegg

Mario Riera
Blogger, Fyllingsdalen

Den gangen visste jeg knapt nok hva en blogger var, og hadde aldri tenkt på at jeg kunne bli rammet av alvorlig sykdom av noe slag.

Når man er 15 år, føler man seg gjerne udødelig – jeg følte det i hvert fall sånn. Sykdom rammet gamlinger og var ikke noe jeg tenkte over i min problemfrie hverdag.

«Reality bites». Nå er det på tide komme ut med at jeg har en sykdom som ikke er så kul å skrive om. Den heter ulcerøs kolitt. Jeg trekker egentlig et lite lettelsens sukk nå, for dette er ikke lett å skrive om. Det er en kronisk tarmsykdom som jeg har prøvd å holde skjult for folk flest i disse årene jeg har vært syk.

Sykdommen gjør at jeg noen dager går på do 15–20 ganger. Jeg kan ikke være steder som ikke har toalett, for da kan det gå galt. Jeg kan blø fra tarmen i dagevis. Skjer det over lengre tid, øker sjansene drastisk for tarmkreft.

Les også

LES OGSÅ: Ikke bare var det kreft, men i tillegg var det en så utrolig kjip kreftform

Men det jeg sliter mest med, er makten denne sykdommen har over meg. At sykdommen bestemmer over meg, og noen ganger hindrer meg i å gjøre det jeg vil.

Den bestemmer hva jeg skal spise. Den bestemmer når jeg skal på do, om jeg får sove en hel natt, og om jeg for eksempel kan drikke brus. Den bestemmer om jeg kan trene, om jeg må gå hjem fra by’n.

Den bestemmer farten min. Kan jeg gå hjem, eller haster det sånn at jeg må sprinte …? Å måtte tenke på å konstant ha tilgang til toalett er slitsomt. På de verste dagene kan jeg ikke engang gå på butikken for å handle.

Sykdommen har gitt meg mye sorg og sinne. Jeg har vært veldig frustrert og bitter. Hva har jeg gjort galt? Hva kan jeg egentlig gjøre for å bli frisk?

Men jeg blir aldri frisk.

CELLEGIFT: I perioder må jeg ha store mengder medisiner og cellegift, skriver Mario Riera. PRIVAT

Jeg er ikke den eneste i Norge som er rammet av denne sykdommen, og jeg skriver dette blogginnlegget like mye for de andres del som min egen. For jeg synes det er kjipt og vanskelig at sykdommen er så skambelagt. Jeg har ikke likt å snakke om det.

Men etter at jeg fortalte offentlig om sykdommen, har alt føltes mye lettere! Helt rart hvordan det kan å snakke om noe vanskelig, kan være så positivt. Det er viktig at verden forstår hvordan vår hverdag kan være, og at vi er åpne.

Ulcerøs kolitt rammer svært individuelt. I Norge er flere tusen mennesker rammet av denne eller liknende tarmsykdom. Selv må jeg i perioder ha store mengder medisiner og cellegift.

Jeg har ikke valgt det selv, men jeg klarer å leve et forholdsvis godt liv. Jeg vil ikke la sykdommen bestemme alle mine bevegelser, og jeg kan velge min egen innstilling: Skal jeg leve med den, eller skal den leve livet mitt?

Selv om det ikke er lett i praksis, har jeg bestemt meg for å styre livet selv. Det er på tide å komme ut av drittskapet. Siden jeg nå har fått mine 15 minutters berømmelse, vil jeg benytte muligheten til å si:

Hei, jeg heter Mario. Jeg har ulcerøs kolitt.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg