Et sterkt forsvar er en forsikringspremie vi ikke har råd til å unnlate å betale

DEBATT: Norge står overfor en helt annen militær situasjon enn det de fleste av våre naboland gjør.

Publisert Publisert

MYE Å FORSVARE: Norge et land med en liten befolkning som rår over et landareal på størrelse med Italia, skriver innsenderen. Dette gir oss helt spesielle utfordringer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

  • Løytnant Chase Alexander Jordal
    Nestleder i Bergen Senterparti
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I sitt innlegg 14. mai trekker investeringsdirektør Robert Næss en rekke oppsiktsvekkende konklusjoner basert på billedlige modeller og interessant lesning av statistikk.

Den mest spenstige konklusjonen som jeg i hvert fall trekker, er at statistikk kan brukes «slik som fanden leser bibelen», og at enkelte saker av nasjonal betydning, slik som forsvarspolitikken, ikke burde styres utelukkende gjennom økonomiske briller.

Næss påstår at «ingen land i hele Europa bruker på mye på det militære som Norge» og at norsk forsvars investeringer kan sammenliknes med Trond Mohn og den gjennomsnittlige nordmanns evne til å bedrive innkjøp av luksusbiler. Begge påstandene faller på sin egen urimelighet. Det fremgår fra kilden Næss henviser til at flere vesteuropeiske stater bruker betydelig mer på forsvaret av sine land, i kontante US dollar, enn det Norge gjør.

Les også

Les også innlegget som innsenderen svarer på: «Ingen andre land i Europa bruker så mye på forsvar som Norge»

Chase Alexander Jordal Foto: Eirik Brekke (arkiv)

Ja, Norge er et rikt land med få innbyggere, så det å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på Forsvaret i Norge er noe annet enn det å bruke tilsvarende et land som Luxemburg. Men så skal man huske at Norge står overfor en helt annen militær situasjon enn det de fleste av våre naboland gjør.

Norge et land med en liten befolkning som rår over et landareal på størrelse med Italia, et havareal på linje med Middelhavet, og med en nordlig grense til Russland. Jeg er enig med Næss i at en stor del av pengene som i dag brukes på jagerfly og liknende gjerne kunne blitt brukt annerledes (dog på Forsvaret), men det å avvikle Forsvaret er nok ikke like fornuftig for Norge som det kanskje er for Island.

Personlig synes jeg at det er positivt at regjeringen har brukt stadig mer penger på Forsvaret. Dette er en forsikringspremie som vi ikke har råd til å unnlate å betale når den sikkerhetspolitiske situasjonen er så uforutsigbar som den er i dag. Disse investeringene burde etter min mening i større grad gått til å bygge opp defensivt innrettede stridskapasiteter, slik som Heimevernet, luftvern og ubåter.

Til slutt påstår Næss at i den moderne striden så er det kun cyberkapasiteter som gjelder. Men dersom viktig infrastruktur skulle bli slått ut ved hjelp av elektroniske stridsmidler, så er det å ha veltrente og lokalkjente støvler på bakken av uunnværlig betydning. Da det er dem som vil best kunne håndtere de reelle konsekvensene av virtuelle angrep.

Avslutningsvis vil jeg si meg enig med Næss i at Norge i mindre grad burde blande seg inn i fjerne konflikter. Derfor ønsker jeg et sterkt og allsidig, desentralisert folkeforsvar som først og fremst er innrettet på det å forsvare vårt eget land mot en vid rekke potensielle trusler. Ja, et velfungerende forsvar koster, for som krigshelten Joacim Rønneberg sa det: «Vi har ikke fått friheten vår gratis».

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Forsvaret
  2. Senterpartiet (Sp)