Seksuell enveiskjøring

Åpne Høyre tar til orde for forbud mot hjelp som enkelte kan ønske seg.

PARADOKS: Hvorfor er det greit at folk i heterofile forhold kommer «ut av skapet», mens vi ikke godtar at noen med homofile følelser ønsker å gå den andre veien? Steinar Opheim tar for seg det han beskriver som «seksuell enveiskjøring». Privat

Debattinnlegg

Steinar Opheim
Arna

Hva er det som gjør at det skapes så store bølger hver gang noen stiller spørsmål rundt vedtatte paradigmer om homofili?

Et åpent seminar om mulighetene for å endre seksuell legning i Bergen denne uken, har skapt høye bølger. Rød Ungdom var blant dem som demonstrerte for å få seminaret avbrutt. I ettertid har ledere i Høyres homopolitiske gruppe, Åpne Høyre, tatt til orde for at Norge bør forby det som på folkemunne kalles «konverteringsterapi».

Sistnevnte sparer ikke på kruttet og kaller seminaret i Bergen for «mentalt kvakksalveri» bygd på uakademiske premisser. De har trolig ikke fått med seg at en av foredragsholderne var psykiater Øyvin Hasting, som selv avviser at det finnes noen form for konverteringsterapi.

Han mener imidlertid at «kjønnsidentiteten er flytende og kan endres». Er det dette som er for drøy kost for Åpne Høyre-lederne?

Seksuell reorientering er i dag allment akseptert – så sant en orienterer seg riktig vei. Mennesker som har levd i heterofile forhold og ekteskap og gjerne har fått flere barn, «kommer ut av skapet» eller «finner seg selv», dersom de velger å bryte opp og innlede homofile forhold i stedet.

Reorienteringsgaten er imidlertid enveiskjørt. Skulle folk som kan kjenne på homofile følelser, bevege seg i retning av heterofile forhold, har de tilsynelatende mistet både seg selv og sin seksualitet.

Mike Davidson, den irske foredragsholderen som deltok på seminaret i Bergen denne uken, definerte sitt eget oppdrag på denne måten, ifølge avisen Dagen: «Jeg er ikke her for å vise mangel på respekt for homofile eller for å forandre homofile eller transpersoner. Jeg er bare her fordi noen ønsker en endring. De vil jeg hjelpe.»

Lederne i Åpne Høyre reagerer med å ta til orde for forbud mot slik hjelp, en tilnærming vi her i Norge ellers er mest vant med at ytre venstre kommer opp med.

I stedet for å true med forbud og henge «kvakksalver»-merkelapper på andre, vil det være mer fruktbart å dele liv og la argumenter møtes. Kanskje kan en da erkjenne at også noen av dem som kjenner på homofile følelser, kan ha et ønske om å leve i heterofile forhold. Det bør være greit for alle, og bør heller ikke oppleves som noen trussel. Mike Davidson har selv gjort denne reisen.

Åpne Høyres ledere mener likevel at det han deler «ikke har rot i virkeligheten».

I Danmark står det «Ensrettet» på skilt som viser at en gate er enveiskjørt. Er det for mye å forlange at lederne i Åpne Høyre og andre homopolitiske organisasjoner skal åpne for trafikk i begge retninger?