Friminuttene er verre enn timene

Du opplever stadig å bli misforstått. Årsak: Du skjønner ikke kodene for sosialt samvær.

Denne artikkelen er over ni år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Noen ler når du har misforstått og sier noe som for dem høres dumt ut. Eller de blir sinte og såret fordi du sier noe impulsivt, som ble sagt for å være hyggelig eller morsom. De trekker seg unna deg, og du opplever å bli ekskludert og til tider ensom.

Tenk deg å ha det slik hver dag, noen dager verre enn andre.

Dette er en vanlig hverdag for mange barn med ADHD.

Klar over det selv

Selv om disse barna ofte er sosialt aktive, har mange problemer med å forstå det sosiale samspillet når de omgås andre barn eller voksne. Forskning viser at en stor andel av dem opplever at de har så store vansker i sosiale relasjoner at det forringer livskvaliteten deres. Videre viser samme forskning at foreldrene er enige i at barnet deres sliter sosialt.

Men hvorfor er det slik, og hva kan vi andre gjøre for gi barn med ADHD en bedre livskvalitet?

Heisent bursdagsselskap

Et eksempel mange av oss kjenner seg igjen i, er når barnet vårt skal invitere til bursdagsselskap. Må «Ole» inviteres? Du vet fra tidligere at han kan være krevende, og at han lett «tar av». Og du er ikke sikker på om dere klarer å håndtere ham på en god måte dersom noe skulle bli vanskelig.

Du vet at det ikke er greit å holde noen barn utenfor felles sosiale aktiviteter, men det er heller ikke greit hvis bursdagsselskapet blir en katastrofe. Verken for sønnen din eller for «Ole». Uansett: Det å ikke bli invitert, eller at bursdagsselskapet blir en dårlig sosial opplevelse, bidrar til at barn som «Ole» har en dårligere livskvalitet enn dem som fungerer normalt.

Struktur og oversikt

De fleste forbinder ADHD med urolige, impulsive og ukonsentrerte barn som ikke klarer å sitte rolig i skoletimene og jobbe konsentrert. De sosiale problemene er ikke så kjent for de fleste, men de kommer også til uttrykk i skolen.

Barn med ADHD har behov for struktur og oversikt i hverdagen, noe de er avhengig av at voksne skaper for dem. Skoletimene er preget av det, mens friminuttene og SFO er lite voksenstyrt og mangler struktur. Her skal mange barn leke og gjøre forskjellige aktiviteter på samme tid, men barn med ADHD blir lettere forvirret og må bruke mye energi på å forstå hva som skjer.

Det komplette kaos

Slike situasjoner kan oppleves som det komplette kaos, og de blir ofte enda mer ukonsentrerte, urolige og impulsive. De klarer ikke alltid å regulere seg selv, og kommer ut av kontroll når det er oppstyr rundt dem. Ikke sjelden bidrar de selv til å skape enda mer kaos.

Da kan de lett komme i konflikt med andre barn. Ikke bare fordi de ikke mestrer sosiale regler og koder, men også fordi de kan ha problemer med å bruke innlærte sosiale ferdigheter når situasjonen spisser seg til.

Bryter inn i leken

Et eksempel er når de ønsker å leke med en gruppe barn som allerede leker sammen. I stedet for å gjøre en forsiktig tilnærming, bare bryter de inn i leken. Hvis de får være med, kan de bli for voldsomme for de andre barna. De misforstår kanskje det andre barn sier eller gjør, og reagerer med å bli sint eller såret. Eller de kan være veldig sensitive for å bli avvist, og reagerer sterkere enn andre barn hvis noen sier noe sårende eller stygt til dem.

Resultat: De føler seg misforstått og ekskludert — nok en gang. Det kan oppleves mye vondere enn ikke å ha lært seg å lese like fort som sine jevnaldrende.

Tenker seg ikke om

Det er ulike grunner til at barn med ADHD ofte opplever at det er vanskelig å omgås andre sosialt. Symptomer som impulsiv og overaktiv oppførsel leder dem til å si og gjøre ting før de får tenkt seg om. Noen ganger fører det til at de lett blir følelsesmessig berørt. De kan bli veldig sinte eller aggressive uten at folk rundt dem forstår hvorfor, og ofte har de ikke ment å oppføre seg slik de blir oppfattet av andre.

I tillegg kommer konsentrasjonsvansker; de får gjerne ikke med seg alt som blir sagt, eller misforstår det som sies.

Feiltolker ansiktsuttrykk

Men det er ikke bare den impulsive og overaktive oppførselen som forklarer de sosiale vanskene. Nyere forskning tyder på at noen barn med ADHD sliter med å lære og forstå regler for hvordan vi skal omgås og forstå andres oppførsel - det vi kaller for sosial koding.

Ta for eksempel ansiktsuttrykk, som går under betegnelsen nonverbal kommunikasjon. Vi innhenter mye informasjon når vi ser en person smiler, virker trist eller sint. Men noen barn med ADHD bruker lengre tid på å tolke ansiktsuttrykk, og de tolker dem gjerne mer negativt enn de egentlig er. Begge deler gjør at de ofte misforstår situasjoner, og at de lettere reagerer på det de opplever som negativ tilbakemelding.

To tredeler

Omfanget av sosiale vansker blant barn med ADHD er avhengig av hvordan problemene defineres. Men uansett definisjon beskriver både foreldre og lærere at barn med ADHD har mer sosiale problemer enn barn uten. Det antydes at så mange som to tredeler av barna kan sies å ha sosiale utfordringer i ulik grad. Samme informasjon fra foreldre og lærere viser også at halvparten av barn med ADHD opplever å bli avvist av sine jevnaldrende. Det kan alle barn oppleve, men for barn med ADHD er det verre.

Talenter som blomstrer

Selv om vi her tegner et noe dystert bilde av hvordan livet er for barn med ADHD, mestrer de mye bra. De kan ha talenter og ferdigheter som vil blomstre under de rette omstendighetene - for noen til det helt eksepsjonelle. Se på svømmelegenden Michael Phelps og den kjente skuespilleren Liv Tyler. Men ofte er det slik at det de ikke mestrer, har en tendens til å prege deres liv.

Så hva gjør vi?

Vi må ha en bedre forståelse av hvorfor de bommer sosialt. Da er det lettere å akseptere at de gjør feil, og forhindre at de opplever å bli ekskludert og i noen tilfeller også mobbet - noe som kan merke dem for livet.

Og sist men ikke minst: ADHD handler ikke om foreldres manglende kontroll av barna sine, eller at de ikke er godt og riktig oppdratt. Barna kan ikke noe for at de er fysisk utagerende eller har problemer med å forstå sosiale koder. Ved å akseptere barna som de er, vil andre barn også lære seg å bli mer tolerante overfor «sosiale feil» som barn som ikke vet bedre kan gjøre.

Kjent for flere hundre år siden

Diagnosenavnet ADHD er fra nyere tid, men symptomene er beskrevet for flere hundre år siden. En skotsk lege ved navn sir Alexander Crichton karakteriserte i 1798 oppmerksomhetsvansker som en lidelse på en måte som overlapper det vi forbinder med ADHD i dag. I 1844 skrev en tysk lege, Heinrich Hoffman, historier om ulike barn til sønnen sin. Den mest kjente er historien om «Fidgety Phil» som forteller om en gutt som ikke klarer å sitte i ro under middagen med familien, og som ofte blir brukt som en beskrivelse av et barn med ADHD. Men også andre av hans historier omhandlet barn som har vansker med å regulere oppførsel og oppmerksomhet.

• Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!