Vi skammer oss ikke over å styre Norge trygt ut av krisen

Jeg vil takke BTs kommentator for et tabloid bidrag til debatten om perspektivmeldingen.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det blir trangere kår, ifølge Perspektivmeldingen. Og til syvende og sist er det opp til folket hvordan fremtidens utfordringer skal møtes.

At veksten i oljeinntektene skal avta, har vi visst lenge. Norge har vært heldige. Store oljeinntekter har gjort og gjør at staten kan bruke summer som ellers måtte vært hentet inn som skatt.

For Høyre er handlingsregelen en god regel. Hoveddelen av oljeinntektene skal gå til investeringer i samferdsel, skole, forskning og utdanning og vekstfremmende skatteletter fremfor økt forbruk. Samtidig har vi de siste årene møtt kriser som har gjort det nødvendig å bruke mer oljepenger.

For BTs Hans Mjelva bommer på et vesentlig punkt i sin kritikk av regjeringens pengebruk. Han underspiller effekten av vesentlige hendelser i norsk økonomi de siste åtte årene.

Oljekrisen som traff i 2014, varte lenge. Det var først i siste halvdel av 2017 at vi virkelig begynte å se en nedgang i arbeidsledigheten og økt optimisme i norsk økonomi.

Poenget med å trekke frem dette er å vise at det blir for lettvint å si at det var greit å bruke mer oljepenger under oljekrisen i 2014, men ikke i pågående år. For oljekrisen var ikke over i 2014. Den krevde flere år med tiltak, omstilling – og penger.

Koronakrisen er det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi siden krigen. Den har krevd og vil fortsette å kreve kraftfulle tiltak. Også etter at samfunnet er åpnet igjen, vil ettervirkningene påvirke og koste i lang tid.

Det viktigste å ta med seg fra perspektivmeldingen er behovet for å få flere i jobb. Vår felles arbeidskraft er verdt mer enn oljeformuen vår. Derfor blir det viktig i årene som kommer å holde på arbeidslinjen slik at det alltid lønner seg å jobbe.

Mjelva skriver at det nå ikke er rom for dyre reformer. Det kan være riktig, men vi må ikke underspille behovet for reformer som både er gode og sparer penger. Jernbanereformen er et slikt eksempel. Vi får et bedre togtilbud, samtidig som kostnadene for skattebetalerne blir lavere. Det samme gjelder Nye Veier. Slike reformer frigir midler vi kan bruke på annet.

Det er innbyggerne som ved valg avgjør hvordan vi skal finansiere fremtidens velferd. Fra Høyre er løftet at vi skal gjøre det vi kan for at flere kan jobbe. Og vi vil alltid jobbe for å løse oppgaver på en bedre måte enn vi gjør i dag. Det betyr å bruke mulighetene som ligger i bedre organisering, digitalisering og effektivisering.

Til høsten står valget mellom et fremtidsrettet Høyre som ønsker å gjennomføre nødvendige tiltak for å skape mer og inkludere flere, eller en opposisjon som ønsker å sette landet i revers.

Avslutningsvis vil jeg takke BTs kommentator for et tabloid bidrag til debatten om perspektivmeldingen. Jeg tror også poengene hans hadde kommet godt frem uten å i sosiale medier å omtale finansminister Sanner som «en frekk faen» som «ikke skjemmes».

I Høyre skammer vi oss ikke over å gjøre det som er nødvendig for å styre Norge trygt ut av krisen.