Norsk lakseindustri skitner seg til i Brasil

Hvor går grensen for hvem norsk næringsliv skal handle med?

Regnskogen brenner i Novo Progresso, i delstaten Para i Brasil i august. Lokale bønder fortalte nyhetsbyrået AP at brannene var påsatt av soyabønder som ville ha større areal å dyrke på. Foto: Andre Penner / AP

  • Ida Breckan Claudi og Nils Hermann Ranum
    Regnskogfondet
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Norsk lakseindustri står på kundelisten til et soyaselskap som gjentatte ganger blir avslørt i å drive frem avskoging i Sør-Amerika og som er utropt til «verdens verste selskap».

Årets brannsesong i Amazonas er den verste på mange år. I Brasils savanneskog, cerradoen, brenner det langs motorveien mellom soyaplantasjene og havnene der soyaen skipes ut til Europa.

Hundrevis av kvadratkilometer med unikt biomangfold går tapt i flammene. Mennesker drives vekk fra landområder de har disponert i lang tid. Familier mister livsgrunnlaget sitt. Trusler og vold er dagligdags.

Brannene skyldes ikke klimaendringer. De er tvert imot et virkemiddel i et kynisk spill om landområder på den brasilianske landsbygden. Når ilden har spist opp vegetasjonen, har landområdet «skiftet eier». De nye eierne selger jorden videre.

Til slutt er det noen få store selskaper som kjøper opp soyaen som dyrkes i disse områdene. Det er denne muligheten til gevinst som er selve motivasjonen til de som tilraner seg landområder i Brasil.

Ida Breckan Claudi og Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet Foto: Regnskogfondet

Slik driver de store internasjonale soyaforhandlerne frem avskoging og menneskerettighetsbrudd i det stille. Mellom den brennende skogen og forbrukere i Europa står to gigantiske selskaper: Cargill og Bunge.

Som de to største soyaforhandlerne i verden gir de markedstilgang for avskogingssoya, og er på den måten medvirkende til ødeleggelsene. Norske oppdrettsselskaper og andre kunder av Cargill og Bunge sørger for at denne praksisen fortsetter.

I sommer dokumenterte Regnskogfondet hvordan avskogingen skjer og hvilke konsekvenser det har for miljøet og mennesker i Brasil. Vårt team av fotojournalister reiste langs avskogingsfronten i Brasil. Der påviste de ulovlig avskoging, påsatte skogbranner og mennesker som lever med trusler og vold fra private sikkerhetsselskaper knyttet til soyaproduserende gårder. Og alt skjer i nærheten av Cargill og Bunge sine lagre av soya.

Cargill og Bunge forsyner store deler av Europa med soyabønner som stort sett inngår i dyre- og fiskefôr. Norsk laks spiser omtrent en halv million tonn soyabønner årlig. En vesentlig andel av dette serveres av Cargill, via datterselskapet Cargill Aqua Nutrition. Denne soyaen er i all hovedsak ProTerra-sertifisert, som ikke er genmodifisert og ikke har bidratt til avskoging.

Et skip lastet med soya ligger til kai ved Cargills anlegg i Santarem i Brasil. Foto: Andre Penner / AP

Men å handle soya av Cargill reiser noen grunnleggende prinsipielle spørsmål: Er det greit å kjøpe «ren soya» av en aktør som baserer store deler av virksomheten sin på å selge «avskogingssoya» til andre markeder?

Cargill er kåret til verdens verste selskap av den USA-baserte organisasjonen Mighty Earth, på grunn av selskapets involvering i avskoging, miljøforurensning og menneskerettighetsbrudd.

Regnskogfondet har en rekke ganger gjort oppdrettsindustrien oppmerksom på avskogingssoya. Vi vet at dette er videreformidlet til Cargill, men det har ikke hjulpet.

Selskapet turer frem som før, og norsk lakseindustri fortsetter å fôre laksen sin med Cargills soya. Dette er simpelthen helt uholdbart.

Les også

FNs naturpanel advarer: Det kan komme flere og verre pandemier

Vi vet at forbrukermakt og kundepress virker. Palmeoljeselskaper som fortsatt driver med avskoging er utestengt fra store deler av markedet, og avskogingen i Indonesia er på full fart nedover. Nå må selskapene som kjøper soya og fiskefôr ta sin del av ansvaret for å stanse avskogingen i Brasil.

Miljøkrisen i Sør-Amerika er så alvorlig at dette ikke kan fortsette. Norske lakseoppdrettere må bruke sin kundemakt og si at så lenge Cargill fortsetter å være involvert i avskoging, er de utestengt som fôrleverandør til norsk laks.

Norsk oppdrettsindustri har en ambisjon om å være verdens mest bærekraftige matprodusent. Det er ingenting bærekraftig ved det som foregår i soyaproduksjonens navn i Brasil nå.

Cargill svarer: Villedende informasjon

Cargill deler Regnskogfondets mål om å få slutt på avskoging, men vi er uenige om veien dit.

De siste ukene har vi sett en økning i antall rapporter og påstander om Cargill. Mange gir unøyaktig eller villedende informasjon, uten å gi innsikt i hvordan vurderinger har blitt gjort.

I det norske markedet for akvakultur bruker Cargill utelukkende Pro Terra-sertifisert, avskogingsfri soya. Slik har det vært siden 2014.

Anslagsvis utgjør totalforbruket av soya til norsk lakseoppdrett mindre enn 1 prosent av det brasilianske soyavolumet, altså har norsk lakseoppdrett et veldig lavt fotavtrykk mot soya i Brasil.

Regnskogfondets oppfordring om å fjerne Cargill som leverandør, vil ikke gjøre noe for å stoppe avskogingen i Brasil. Tvert imot; ved å fjerne den sertifiserte forsyningen fra Cargill til havbruk i Norge, vil den bredere utfordringen med avskoging i Brasil forbli på bakken.

Cargill Aqua Nutritions har hovedkontor i Bergen og forskningsavdeling i Dirdal i Rogaland, der dette bildet er fra. Foto: Clodagh Kilcoyne / Reuters

Samarbeid med bøndene i Brasil og ikke ekskludering av bønder som driver lovlig virksomhet, er nøkkelen til å endre forsyningskjeden for soya.

Når det gjelder forsyningskjeden til Cargill totalt sett, altså ikke soyaen som går til akvakultur, var 95,7 prosent av soyavolumene i Brasil for året 2018–19 avskogings- og konverteringsfritt. De resterende 4,3 prosent er lovlig avskoging etter brasiliansk lov.

Dersom Regnskogfondet har observert ulovligheter i et område der Cargill har virksomhet, betyr det ikke at den ulovlige virksomheten foregår i Cargills forsyningskjede.

Soya spiller en vesentlig rolle i det globale matvaresystemet og eksporteres til land over hele verden, hovedsakelig til Kina. Cargill jobber for å håndtere den komplekse situasjonen i Brasil, der vi beskytter skog og naturlig vegetasjon med bøndene som en del av løsningen.

Cargill respekterer menneskerettigheter i alle lokalsamfunnene der vi har virksomhet. Vi leverer ikke og kommer ikke til å levere soya fra bønder som rydder land i vernede områder.

Cargill er forpliktet til å eliminere avskoging fra våre forsyningskjeder innen 2030 og akselererer vårt arbeid for å nå målet.

Hanne Dankertsen, kommunikasjonsdirektør Cargill Aqua Nutrition North Sea

BT RETTER: I dette innlegget er det gjort to endringer siden første publisering: I bildeteksten for det andre bildet er setningen «Slike skip frakter også soya til Norge» fjernet, siden dette ikke stemmer.

I tilsvaret er setningen «altså har norsk lakseoppdrett et veldig lavt fotavtrykk» utvidet med presiseringen «mot soya i Brasil». Endringene ble gjort 19. november klokken 10.15.

Publisert
  1. Soyabønner
  2. Cargill
  3. Regnskog
  4. Regnskogfondet
  5. Brasil

Les mer om dette temaet

  1. Norske Amazonas-milliarder står ubrukt på konto i Brasil

  2. Nektes å bruke norske regnskog­millioner

  3. Naturfotografene ser klimaendringene i Norge før de fleste andre. Se bildene deres.

  4. Skogbrannene i Amazonas kan sette en stopper for frihandelsavtalen

BT anbefaler

Mathilde vant Idol Jr. og ville satse på musikk. Så fikk hun diagnosen som endret livet.

I nesten tre måneder var Mathilde innlagt på psykiatrisk avdeling for barn og unge på Haukeland.

LES SAKEN