Vi kunne informert bedre om utbruddet

Alt vi gjør på Haukeland skal tåle dagens lys. Derfor har vi heller ikke noe å skjule. Men vi kan alltid forbedre oss. Det gjelder også kommunikasjonen vår ut.

13 ansatte ved infeksjonsseksjonen testet positivt på covid-19 i desember og januar. «Vi kunne hatt en mer fremoverlent kommunikasjon om utbruddet», skriver kommunikasjonsdirektør Erik Vigander. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

  • Erik Vigander
    Kommunikasjonsdirektør ved Haukeland universitetssjukehus/Helse Bergen
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Under pandemien har vi vært i konstant beredskap. Et tidlig og viktig grep var å trekke inn fagekspertise og de ansatte på beredskapsmøtene. Åpenhet, transparens og dialog om hvordan vi best skulle håndtere pandemien sammen, drive opplæring og skaffe nok smittevernutstyr har vært svært viktig.

Og aldri har informasjon vært viktigere, spesielt til våre 13.000 ansatte. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra de ansatte for samarbeid og informasjon. Arbeidsgiverorganisasjonen Delta ga oss sin nasjonale arbeidsgiverpris for det. En sak BT for øvrig ikke engang verdiget en notis.

I en pandemi av historiske dimensjoner er også ekstern informasjon viktig. Vi skal skape trygghet og tillit i befolkningen for at sykehuset er rede til å ta imot dem som trenger helsetjenester – både de som rammes av pandemien og alle de andre som blir syke uavhengig av covid-19. Haukeland var et av de første sykehusene som la ut pandemiplanen for offentligheten. Andre sykehus syntes her vi var vel fremoverlente, men fulgte raskt etter.

Fra første covid-pasient kom til Haukeland 9. mars, har vi hver eneste dag rapportert antall inneliggende pasienter, hvor mange som får intensivbehandling og dødsfall, med alder. Vi har også lagt ut hvor mange ansatte som til enhver tid er smittet og i karantene. Da nasjonale retningslinjer påla oss strenge besøksrestriksjoner – også for pressen – arrangerte vi hyppige pressebriefer og strakk døgnet i alle retninger for å tilby mediene intervjuer med ansatte, pasienter, eksperter og direktører. Fordi det er viktig å informere.

Les også

Eirin Eikefjord: «Skal folk først få beskjed når katastrofen er inntruffet?»

At vi har tatt med oss det BT ynder å kalle vår «lukkede informasjonsstrategi» inn i pandemien faller på sin egen urimelighet.

Vi har også lagt vekt på å være proaktive. Vi har tvitret og sendt ut pressemeldinger om hendelser vi har vurdert som viktige, som da en smitte- og karantenesituasjon på Øyeavdelingen medførte at en rekke operasjoner måtte avlyses, da et barn havnet på intensiven med covid- komplikasjoner og da et barn med underliggende sykdom døde av covid-relatert sykdom. Likeledes da en av barnehagene våre måtte stenge en avdeling på grunn av smitte.

141 ansatte har testet positivt på covid-19 ved Haukeland universitetssjukehus og resten av Helse Bergen siden september. Foto: Ørjan Deisz (arkiv)

Alt dette har offentlighetens interesse, men vi må alltid vurdere denne informasjonen i tett dialog med våre dyktige og dedikerte fagfolk – og alltid aller viktigst – fra et pasientperspektiv.

Ja, vi skal være proaktive, men aldri så fremoverlente at vi bikker over og går på akkord med taushetsplikten.

At et covid-utbrudd på infeksjonsposten har offentlighetens interesse kan jeg også se.

Mine uttalelser en søndag kveld ga BT et lettvint poeng. Jeg burde heller ha sagt – som jeg mente – at det ikke er alt som berører offentligheten i like stor grad.

Les også

Haukeland lot være å opplyse om smitteutbrudd: – Det er ikke alt som nødvendigvis har offentlighetens interesse

For i motsetning til det som skjedde på Øyeavdelingen, rammet ikke smitten på infeksjonsposten pasientene våre. Det skapte store utfordringer for driften på avdelingen, men helsetilbudet ble opprettholdt. I tillegg skjedde ikke utbruddet akutt, men vokste sakte og gradvis gjennom en periode på over to uker.

BTs kommentator skriver at «viruset herjet» på pandemiposten. Om det er en dekkende beskrivelse når 13 av over 80 ansatte ble rammet, lar jeg være opp til leseren å bedømme. Dette skjedde i tillegg i jul- og romjulsdagene hvor møtefrekvensen i ledelsen og kommunikasjonsavdelingen var lavere enn vanlig.

I en normaluke hadde vi nok vært mer på og proaktive. Det kan vi ta selvkritikk på. Men at vi la lokk på saken og «unnlot å informere» slik BT vinklet saken, er på ingen måte ikke riktig. Administrerende direktør Eivind Hansen snakket dessuten om smittesituasjonen på medisinsk klinikk på direktesendt radiointervju før jul og nevnte det også til en BT-journalist som var på sykehuset og skrev en annen sak på nyåret.

I etterpåklokskapens klare lys har vi likevel ingen problemer med å erkjenne at vi kunne hatt en mer fremoverlent kommunikasjon om utbruddet. Det må vi lære av.

Publisert
  1. Koronaviruset
  2. Haukeland
  3. Sykehus
  4. Kommunikasjon
  5. Pandemier

Les mer om dette temaet

  1. «Skal folk først få beskjed når katastrofen har inntruffet?»

  2. – Haukeland burde selv fortalt om smitten

  3. – Det er ikke alt som har offentlighetens interesse

  4. Smitteutbrudd blant ansatte på Haukeland: – Det er krevende

BT anbefaler

Har du denne typen ytterpanel på huset ditt, har advokaten et godt råd.

Advokat ber alle boligeiere sende reklamasjonskrav allerede nå.

LES SAKEN