Vi vet aldri når hjemmesykepleien kommer

Det kan variere med over halvannen time ved hvert stell.

FOR TRAVELT: Nå løper de ansatte i kommunen som piskede skinn og forsøker å skjule hvor liten tid de har, skriver innsender. Foto: Arkivfoto: Jan M. Lillebø

  • Ingelin M. Hoff Larsen
    Loddefjord
Publisert:

Min mann har i snart to år hatt behov for og fått hjelp fra hjemmesykepleien. Vi er svært fornøyd med hjelpen både fra dem og rehabiliteringsteamene. Vi har møtt svært sympatiske og hjelpebevisste personer, selv om de fleste som kommer om kvelden og i helgene er studenter og ufaglærte i deltidsstilling.

Ett problem må jeg likevel ta opp fordi det påvirker hele min livssituasjon (og sikkert mange andres): Jeg kan aldri planlegge dagen min. Min mann har behov for stell fire ganger daglig. Det får han også, men jeg vet aldri når hjemmesykepleien kommer. Det kan variere med over halvannen time ved hvert stell. Hadde dette vært unntakstilfeller, hadde jeg forstått det - med syke/eldre mennesker kan det oppstå uventede, kritiske situasjoner som fall og lignende. Men dette er ikke unntak, men regelen.

Les også

Ni av ti har fått det verre på jobb

Mitt spørsmål til dere politikere er derfor: Forsto dere ikke at når dere sa opp avtalen med Orange helse, måtte det ansettes flere personer enn dem som var ansatt i Orange? For det første måtte de ansatte der dekkes inn, men fordi Orange tydeligvis hadde delte vakter – noe fagforeningene ikke tillater – krevdes det enda flere folk.

Nå løper de ansatte i kommunen som piskede skinn og forsøker å skjule hvor liten tid de har. Dette er frustrerende for pasienter og pårørende, men kanskje mest for de ansatte. Når man driver rovdrift på folk, fører det til enda flere sykemeldinger og enda flere ufaglærte vikarer. Det blir en ond sirkel.

Les også

Ikke ta tryggheten fra mor

For å unngå unødvendige sidespor; undertegnede har ingen tilknytning til fagforeningen eller noen i hjemmesykepleien, og jeg har hele livet (med to unntak) stemt på et av byrådspartiene. Så vær snille, ikke gjør politikk eller fagforeningsdebatt av problemet. Det er for alvorlig for de ansatte, brukerne og deres pårørende. Gjør noe!