Når faktaene ikke stemmer

Helseministeren bagatelliserer risikoen ved ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon.

Debattinnlegg

Flere mediesaker tidligere i sommer har omhandlet fødselsomsorgen i Norge og ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon. Helseminister Bent Høie forsøker å avdramatisere endringene og bagatelliserer risikoen ved ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon. Han argumenterer på en måte som ikke er underbygget av fakta.

Her er noen:

• Antall fødeinstitusjoner ble redusert med 10 prosent pr. tiår etter 1989. Helseministeren har rett i at endringene var størst på 70- og 80 tallet, fallet har deretter vært jevnt. Mer enn en tredjedel av institusjonene som stengte etter tusenårsskiftet var i utgangspunktet fødeavdelinger. Østfold har i hele perioden hatt en fødeavdeling som nylig flyttet fra Fredrikstad til Kalnes. Fylket brukes feilaktig av Høie som eksempel på sammenslåing av sykehus.
• Andelen ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon ble doblet på landsbasis frem til 2009 og har deretter vært stabilt høy. Disse fødslene skjedde ikke-planlagt hjemme, under transport, og andre steder, som for eksempel helsesentre. Medisinsk Fødselsregister har feilregistrert fødsler i nedlagte institusjoner som institusjonsfødsler, og beregningen av risikoøkningen kan derfor være for lav. Høie viser kun til transportfødsler i omtale av ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon. Dette skillet er ikke faglig underbygget.
• Manglende tilgjengelighet påvirker økningen av ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon både i byene og på landsbygden. Den samlede risikoen for ikke-planlagt fødsel utenfor institusjon på landsbasis er rundt 0.6 til 0.7 prosent. Den var 0.5 prosent når kvinnen hadde mindre enn en times reisevei, og ble femdoblet hos kvinner med reisevei mer enn en time, og syvdoblet ved reisevei mer enn to timer.
• Mellom 350 og 400 kvinner opplever årlig å føde før de når frem til en institusjon. Ved en normal fødsel overvåker jordmor at både mor og barn tåler fødselsarbeidet. Ristyrke og tetthet, fosterets hjerteslag og mors blodtrykk og puls gir viktig informasjon. Unormale funn kan kreve tettere overvåking og vise at kvinnen trenger hjelp under forløsningen. Slik overvåking krever kyndig personell, utstyr og egnede rom i fungerende institusjoner.

Mangel på overvåking og tiltak under fødselen kan ha avgjørende følger for hvordan det går med barnet. De fleste tidligere studiene har ikke undersøkt dødsfall hos barnet under fødselen og har ofte utelatt ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon. Høie mangler derfor kunnskapsgrunnlag når han gir inntrykk av at ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon forløper med færre medisinske komplikasjoner enn institusjonsfødsler.

Flere norske studier viser økt risiko for at barnet dør under eller like etter fødselen ved ikke-planlagt fødsel utenfor institusjon. Risikoen var særlig høy ved for tidlig fødsel og hos førstegangsfødende, men også flergangsfødende hadde doblet risiko for at barnet døde ved ikke-planlagt fødsel utenfor institusjon. Dette viser at det er vanskeligere å overvåke fosterets tilstand og gi tilstrekkelig hjelp under fødselen i slike situasjoner.

Dødsfall når kvinnen ikke kan føde ved en fødeinstitusjon, bør ikke bortforklares med at det går bra for dem som føder i institusjonene. Kyndig hjelp og fødeinstitusjoner er viktig for alle kvinner.

• Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!