Nyliberalismen virker ikke lenger

Å kontrollere hverandre i hjel fra vugge til grav er ikke liberalisme, det er ufrihet satt i system.

Publisert Publisert

MOTVIND: Selv i Margaret Thatchers høyborg dukker det nå opp flere kritiske røster mot nyliberalismen, skriver Jan Ubøe.

Debattinnlegg

  • Jan Ubøe
    Professor i matematikk, NHH
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

**Karl Marx var en** genial tenker med uomtvistelige bidrag til økonomisk teori. Som teoretiker hadde han et sterkt ønske om å forstå samspillet mellom arbeid og kapital. Selv om vi i dag kan enes om at marxismen utartet til en komplett katastrofe, betyr ikke det at teoriene var uten verdi. Marx var, etter eget utsagn, heller ikke marxist.

Nyliberalismen har siden 1980-tallet dominert økonomisk politikk i vesten. Ideen om fri konkurranse i frie markeder, uhemmet av offentlig regulering, er kjernen i nyliberalismen. Med tilsynelatende uangripelig logikk har teorien fått bredt politisk gjennomslag, også under sosialdemokratiske regjeringer. Venstresiden og høyresiden har kanskje hatt ulik retorikk, men forskjellene har i praksis ikke vært særlig store.

Jan Ubøe. Foto: NHH

Nyliberalistene lovet at tiden med kriser og økonomisk stagnasjon var forbi, og mente teorien var et magisk våpen som ville sikre økonomisk vekst i all fremtid. Gjør vi opp status etter 35 år, kan vi konstatere at teorien ikke har levd opp til forventningene. Veksten har uteblitt, og krisene er ikke sjeldnere eller mindre enn før. Nyliberalismen er interessant som økonomisk teori, men lykkes ikke i møte med praksis.

Det er i dag liten tvil om at økonomifaget er i drift vekk fra nyliberalisme. Ledende økonomer som Paul Krugman og Joseph Stieglitz er solid forankret i keynesiansk teori. Selv i Thatchers høyborg dukker det nå opp flere kritiske røster. Cambridge-økonomen Ha-Joon Chang tar i flere bøker et kraftfullt oppgjør med nyliberalismen. Han er kanskje for optimistisk på vegne av alternativene, men det gjør ikke kritikken mindre dyp.

Jan Ubøe om målstyring:

Les også

Gjennomsnittets tyranni

Med nyliberalismen som ledende tankesett, har ideologier som New Public Management (NPM) fått fullt gjennomslag i offentlig styring. Christoffer Hood har i mange sammenhenger blitt nevnt som opphavet til denne styringsformen, men Hood mente faktisk det var trist å bli tatt til inntekt for NPM som styringsideologi slik det hele utviklet seg. Hood og Ruth Dixon slår nå tilbake med en knusende rapport. Ideologien som skulle skape mer for mindre, fungerer ikke. Etter et 30 år langt eksperiment, konstaterer Hood og Dixon at kostnadene har steget med 40 prosent samtidig som kvaliteten på tjenestene har falt. Antall offentlig ansatte i England er riktignok vesentlig redusert, men utgiftsøkningen kan tilskrives privatisering av offentlige tjenester. Er dette virkelig noe vi bør ha mer av i Norge?

Mens eksperter på ledelse vinkler seg stadig lengre vekk fra tradisjonell målstyring, ser offentlig sektor ut til å sitte fast i et utdatert tankesett. Dette gjelder ikke minst i nasjonal og internasjonal skolepolitikk, der nyliberalistiske tanker om marked og kontroll fremdeles står i sentrum. Etter 20— 30 år med kontroll og testing, burde resultatene tale for seg selv. Alle gode intensjoner til tross, ligger resultatene på stedet hvil. Internasjonalt øker protestene mot et system som forpester hverdagen for lærere og elever. Hillary Clinton føyer seg nå inn i en rekke av dem som mener testing bør tones ned.

NHH-professor:

Les også

«Derfor tar ekspertene feil»

Osloskolen synes å være et eksempel som har gått helt av hengslene i sitt korstog mot føyelig ledelse. Simon Malkenes beskriver i boken «Bak fasaden i Osloskolen» et rystende tilfelle der Ernst & Young leies inn for å hjelpe: Konsulenter fra selskapet dukker uanmeldt opp i klasserommene for å evaluere lærerne, og avgjør etter en times observasjon om læreren er dugende eller ikke. Rekk opp hånden alle som ønsker uanmeldte konsulenter fra Ernst & Young velkomne på sitt arbeidssted! Det er lov å håpe at vi her i vest har rektorer som evner å stå imot slike tendenser. Nær halvparten av norske lærere vurderer å slutte i jobben, og dette problemet kan vi ikke løse på denne måten.

Jeg har en bønn til norske politikere. Å kontrollere hverandre i hjel fra vugge til grav er ikke liberalisme, det er ufrihet satt i system. Vi trenger ikke ha det slik. Det er for tafatt å tro at markedet alltid rydder opp. I mange situasjoner gjør det det, men i andre ikke. Å låse seg til en ideologi der markedets usynlige hånd alltid skal redde oss, fungerer ikke. Jeg er ikke engang sikker på at det er god høyrepolitikk.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. KS-doldisenes nyliberalisme

  2. Et samfunn der alle er tapere

  3. Målstyring koster milliarder

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg