Gode krefter bør jobbe sammen

DEBATT: CO2-utslippene må ned hvis verden skal nå sine klimamål. La oss jobbe sammen for å fremme løsningene som virker.

Publisert: Publisert:

SJEF: Tore Amundsen er administrerende direktør i Gassnova. Håvard Bjelland

Debattinnlegg

Tore Amundsen
administrerende direktør i Gassnova, statens foretak for CO2-håndtering

Med jevne mellomrom kommer den, debatten om man bør satse på CO2-fangst og lagring (CCS) eller fornybar energi. Kritikerne hevder at CCS-satsingen forlenger fossilalderen og slik sett gjør mer skade enn gagn. Men alle seriøse analyser sier at CCS trengs for å nå togradersmålet. Det er helt urealistisk å se for seg at verden vil kunne klare seg uten energi fra kull— og gasskraftverk de neste tiårene.

Alle seriøse analyser sier at CCS trengs for å nå togradersmålet.

Det godes fiende

I et debattinnlegg i BT nylig presenterer Petter M. Haugan rene faktafeil om CCS og viser manglene forståelse for hvordan energimarkedene fungerer. Vi har samme mål, Haugan og vi: Vi arbeider for å begrense oppvarmingen av jordkloden vår, slik at den kan forbli beboelig for fremtidige generasjoner.

Haugan setter opp et kunstig skille mellom CCS og fornybar energi. På denne måten lar han det beste bli det godes fiende. Spørsmålet er ikke om vi bør ta i bruk CCS eller fornybar. Vi trenger begge deler for å nå klimamålene verden har satt seg!

Haugan setter opp et kunstig skille mellom CCS og fornybar energi

Det er bra at solcelleteknologien har utviklet seg og tas i bruk raskere enn man hadde sett for seg. Det er flott at vindmøller stadig blir mer effektive og konkurransedyktige. Men veksten i bruken av fornybar energi kommer fra svært lave nivåer og vil ikke være tilstrekkelig til å dekke verdens energibehov. Derfor trenger vi også CCS.

Misforstått om CO2-håndtering

Haugan argumenterer mot CCS fordi det fører til energitap. Det stemmer at CO2-håndtering krever energi. Men, det avgjørende er hva kostnaden for å produsere den elektriske kraften blir. Per kilowatt time kan kull- og gasskraft med CO2-håndtering konkurrere med fornybare energikilder som vind og sol. Samtidig argumenterer Haugan for å la fossile brensler bli liggende i bakken. Dette vil i så fall gi et energitap på 100 prosent. Hvordan tenker Haugan at dette kan erstattes?

Haugan setter også spørsmålstegn ved sikker lagring av CO2. Faktum er at Statoil har lagret CO2 fra Sleipner-feltet siden 1996 og Snøhvit siden 2007. Gassnova har utredet flere lagringslokaliteter i Nordsjøen. Alle har betydelig lagringspotensial. Oljedirektoratet har kartlagt havbunnen på norsk sokkel og anslår at Norge har et teoretisk lagringspotensial lik hele Nord-Europas utslipp av CO2 fra kull- og gasskraftverk de nærmeste hundre årene. Sikre metoder for langtidsovervåkning er under utvikling.

Teknologien er klar

I høst ble arbeidet med å planlegge fullskala-anlegget på Mongstad avsluttet fordi det var for stor usikkerhet rundt fremtiden til raffineriet som er uløselig knyttet til kraftverket. Gassnova og Statoil har tilegnet seg viktig kunnskap og erfaringer som fremtidige fullskala-anlegg kan nyte godt av. Vi kan nå slå fast at teknologier er klare til å tas i bruk. Flere teknologier bør gi grunnlag for konkurranse i leverandørmarkedet og lavere pris.

Fullskala fangst og lagring av CO er fullt mulig, og det skjer allerede

Fullskala fangst og lagring av CO2 er fullt mulig, og det skjer allerede. Om kort tid åpner verdens første kullkraftverk med CO2-fangst i Canada. Takket være kunnskap fra Mongstad kan det gjøres på en trygg måte. Totalt bidrar 12 anlegg på verdensbasis med utslippskutt på til sammen 25 millioner tonn CO2 årlig. Men det koster. Slik også fornybar energi medfører høyere energikostnader for sluttbruker enn kull- og gasskraft uten CCS. På sikt vil imidlertid kostnadene bli enda høyere om CCS ikke tas i bruk. I dag anses investeringer i CCS-anlegg som usikre, ikke minst som følge av uklare rammebetingelser blant annet i forhold til fremtidens klimaregime. Demonstrasjon av fullskala CO2-håndtering er nødvendig for å redusere kostnader og risiko. Nødvendige rammebetingelse må på plass.

For denne teknologien kan ikke verden klare seg uten, hvis målet er en beboelig klode for fremtidens generasjoner.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg