Det du tror du vet om «narkisene», er antakelig feil

Vi «velfungerende» har også et ansvar.

En rusmisbruker kan like godt være din blide kollega, skriver innsenderen. Bildet ble tatt i 2014 til en reportasje fra Vågsbunnen i Bergen.
  • Jarle Øyasæter
    Sosionomstudent, Bergen
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Før jul hadde jeg – som er sosionomstudent – praksis på et Nav-kontor i Bergen. Kontorets rusteam sto for opplæringen. Rusteamet jobber blant annet med oppfølging av personer som sliter med rusavhengighet.

I folkeopplysningens ånd skal jeg dele mine lærdommer om «de rusavhengige».

En viktig lærdom er at rusavhengige er minst like mangfoldige som andre grupper. Jeg har møtt personer i alle aldre med vidt forskjellige livshistorier og personligheter, som bruker et spekter av rusmidler.

Du kan ikke alltid se om noen har et rusproblem. En rusmisbruker kan like godt være din blide kollega som er litt for glad i alkohol, eller et tilsynelatende velfungerende familiemedlem.

Ikke alle er sinte heroinavhengige som blir fulgt bort av vekterne på kjøpesenteret. Skillet mellom oss «velfungerende» og «narkisene», er menneskeskapt. Ha dette i mente før du uttaler deg om gruppen. Kanskje en rusavhengig hører på.

Da Jarle Øyasæter hadde praksis blant rusavhengige, lærte han at de ikke vil bli stakkarsliggjort.

En annen lærdom er at rusavhengige ofte har god grunn til å oppsøke rusen. Sinte heroinavhengige på kjøpesenteret blir ikke sinte fordi det er så sykt gøy.

Mange kjenner på stor indre smerte. Noen ble utsatt for grov omsorgssvikt eller langvarig mobbing. Andre har en ubehandlet psykisk lidelse (forskning viser for øvrig at det er en sammenheng mellom ruslidelser og psykisk sykdom).

Enkelte hadde maksimalt med uflaks – og vokste opp med en kombinasjon av psykisk uhelse, omsorgssvikt, mobbing, fattigdom og rusavhengige foreldre.

Noen rusavhengige har hatt en trygg oppvekst i møblerte hjem, men var likevel disponert for avhengighet. De ble avhengig fordi de fikk smertestillende etter en operasjon, eller fordi de mistet jobben samtidig som de gikk gjennom en tøff skilsmisse.

Uflaksen og den indre smerten brakte dem til rusmiljøet – arenaen som stiller opp når resten av samfunnet svikter. Arenaen som tilbyr vennskap, smertelindring, mening og kortvarig hygge i tillegg til alt det negative vi hører om i mediene.

Dette er ikke ensbetydende med at vi skal bortforklare skadelig rusbruk. Rusavhengige skal ansvarliggjøres om de ikke oppfører seg, og det er fullt mulig å bli rusfri.

Vit at avrusning er beinhardt. Det er som å klatre opp Mount Everest i blinde, av og til uten oksygenmaske og klatreutstyr.

Ikke bare blir du en kasteball i et oppstykket system hvor hver instans henviser deg til den andre.

Når du omsider blir rusfri, står du ofte uten et nettverk. På veien inn i rusmiljøet brente du alle broer, men på veien ut må du kutte kontakt med dine eneste venner, «narkisene».

Din langvarige ruskarriere etterlot deg med stor gjeld, traumer og et par psykiatriske diagnoser.

Det er beintøft å bli rusfri, skriver innsenderen.

I tillegg møter du på et kaldt arbeidsmarked som bare fokuserer på hullene i CV-en, ikke at du har jobbet hardt for å bli rusfri, som burde være CV-mat. Synseklassen stempler deg som han «eks-narkomane». De færreste er interesserte i hvem du er som person.

Misforstå meg rett. Bildet er ikke bare beksvart. Min fremstilling er en forenkling. Rusavhengige får i mange tilfeller god oppfølging av hjelpesystemet, og de ansatte i rusfeltet gjør sitt beste.

Mange rusavhengige er ressurssterke bautaer. De foretrekker ofte å bli møtt med optimisme og varme fremfor distansert stakkarsliggjøring.

Poenget er at vi «velfungerende» også har et ansvar. Vi kan utfordre våre ordvalg og holdninger, deriblant mantraet om at «narkiser» er fortapte skjebner. Vi kan rette det kritiske blikket mot samfunnet i stedet for de rusavhengige.

Rusmiljøet stiller som sagt opp når resten av samfunnet svikter.

Publisert: