Derfor vil ikke dødeligheten være stor hvis Wuhan-viruset spres i Norge

Norsk helsevesen er godt forberedt på at viruset kan spre seg til landet.

Publisert Publisert

JOBBES IHERDIG: Over hele verden jobber man med å samle inn og dele informasjon om viruset, varianter og mutasjoner, behandling og smitteforebygging. På bildet jobber helsepersonell i Yokohama i Tokyo for å ivareta cruisepassasjerer i karantene. Foto: Eugene Hoshiko / AP

Debattinnlegg

  • Rebecca J. Cox
    Influensasenteret, Klinisk Institutt 2, UiB og Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus.
  • Karl A. Brokstad
    Broegelemann Forskningslaboratorium, Klinisk Institutt 2, UiB
  1. Leserne mener

I begynnelsen av januar i år var COVID-19 ukjent. I dag kjenner de aller fleste viruset under navnet Wuhan-viruset, del av virusfamilien corona.

Smittestoffet ble først oppdaget i byen Wuhan, sør i Kina. Det antas at smitten startet på et marked for sjømat, men hvor også andre matvarer og levende dyr blir solgt.

I løpet av kort tid har viruset hatt en dramatisk spredning, og til nå er det over 60 000 som er bekreftet smittet. Av disse er cirka 80 prosent fra Hubei-regionen i Kina, hvor dødeligheten er under 3 prosent. Antakelig er antall smittede langt høyere enn det som er registrert.

I resten av Kina, og de 25 andre landene, hvor smitte har blitt bekreftet, er dødeligheten cirka 0,3 prosent. Et nivå som er mer likt andre luftveisinfeksjoner, som influensa.

For å gi litt perspektiv på det som skjer i Kina; i 2018–19- sesongen var det 106 000 konsultasjoner for influensaliknende sykdom i Norge. Det var over 3000 pasienter innlagt på sykehus og 260 av dem på intensivavdelinger.

Se kart over virusutbruddene

Wuhan-viruset tilhører en stor familie med virus (corona), som vi finner hos katter, kameler, flaggermus, kyr, og til og med mennesker. En stor del av forkjølelsene som vi sliter med hvert år skyldes coronavirus.

Smitte fra coronavirus er vanligvis ikke farlig for oss mennesker. Unntaket er når det smitter direkte fra dyr til mennesker, slik som nå har skjedd i Kina. Dette har skjedd to ganger tidligere i de seinere årene.

I 2003 fikk vi utbrudd av Severe Acute Respiratory Virus (SARS), et virus som man antar har sin naturlige vert i snikekatter. Og i 2012 kom Middle Eastern Respiratory Syndrom Coronovarus Virus (MERS). Et virus med opphav fra flaggermus, som har smittet via kameler, før det har infisert mennesker.

Alle tre virusene kan gi influensaliknende symptomer og i verste fall alvorlig lungebetennelse og død. Men smittegrad og dødelighet er forskjellig. Av disse virusene er COVID-19 klart mest smittsom, men har også lavest dødelighet.

Kinesiske myndigheter har satt i gang svært omfattende tiltak for å begrense spredning av Wuhan-viruset, men også for å isolere og behandle smittede. Dette har vist seg å være en nesten umulig oppgave, tatt i betraktning av hvor smittsom viruset er.

Det er bekymringsfullt når vi får utbrudd som sprer seg raskt og bringer sykdom og død. Bare tiden vil vise om det blir en pandemi, men det jobbes iherdig med å samle inn og dele informasjon om viruset, varianter og mutasjoner, behandling og smitteforebygging.

Les også

Haukeland er klar til å teste for Wuhan-viruset

I Norge har vi gode planer for epidemier. Helsevesenet er godt forberedt på at smitten kan spre seg til landet, og beredskapen er på plass. I 2009, da vi fikk utbrudd av svineinfluensa, fungerte beredskapsplanen godt og viruset gjorde bare begrenset skade med kun 32 dødsfall.

Vil dødeligheten være like stor hvis Wuhan-viruset får spre seg i Norge?

Antakelig ikke. Det er flere grunner til det.

1. Den offisielle statistikken sier at dødeligheten er 2–3 prosent i Kina. Vi kan anta at tallet på personer som er smittet (symptomfri eller mild forkjølelse), er mye høyere enn det som er registrert ,og derfor er dødelighetsnivået kraftig overestimert.

2. Kina har en av verdens største andel av mannlige røykere (men også blant den laveste kvinneandelen), sammen med andre miljøfaktorer og luftforurensing er andelen menn med alvorlige luftveissykdommer blant de høyeste i verden. Derfor er kinesiske menn særlig utsatt for alvorlige komplikasjoner ved virus, slik vi nå ser i Kina.

3. Etter hvert som viruset spres, kan det også mutere. Men det er større sannsynlighet for at viruset muterer i retning av å bli mildere og ikke farligere som mange frykter. Selvfølgelig kan en ikke spå fremtiden, men ved tidligere utbrudd av SARS og MERS, ble disse virusene mildere over tid.

4. For Kina kom virusutbruddet helt uventet. I resten av verden har vi nå fått tid til å forberede oss på en mulig epidemi, og smittetilfeller vil få rask diagnose og bedre behandling.

Det finnes ingen spesifikk behandling for Wuhan-viruset, men det forskers iherdig på mulige behandlinger. Det finnes heller ingen vaksine til å forebygge smitte, men det er gode utsikter for at en vaksine skal bli utviklet relativt fort.

Problemet ligger i at det vil ta forholdsvis lang tid å prøve ut og sette en slik vaksine ut i produksjon, at når vaksinen er klar for markedet, så er utbruddet over.

Vi må være forberedt på at viruset kan spre seg til Norge, men under WHOs ledelse har vi kontinuerlig overvåking og vi vet mye om viruset, har utviklet diagnostikk og har økende kunnskap om behandling av syke pasienter. Mest betryggende av alt er at norsk myndigheter og helsevesen er forberedt.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg