Transpersoner er ikke syke

Vår rett til å bestemme over egen kropp blir innskrenket eller totalt nektet.

Publisert: Publisert:

TRIVSEL: Vår sikkerhet og trivsel kan bare bli sikret dersom vi får full, ukrenkelig selvbestemmelse over våre egne liv, og beskyttelse fra alle hatske ytringer, inkludert «tilbud» om konvertering, skriver Cecil Strønen Rønningen fra Os. Foto: Privat

Debattinnlegg

Cecil Strønen Rønningen
16 år, tidligere kjent som Sunniva

Tirsdag forrige uke ble det holdt et seminar ved den kristne høgskolen NLA i Bergen. På plakaten som inviterte til seminaret kunne vi blant annet lese følgende: «Endring eller sølibat – det er spørsmålet». Seminaret angikk hvordan man kan konverteres fra homofili til heterofili, og hvordan man kan endre personers kjønnsopplevelse for å gjøre dem cis – altså overbevise dem om at deres kjønn egentlig er det samme som det de ble tildelt ved fødselen.

Jeg og mine kamerater i Rød Ungdom møtte opp og demonstrerte mot arrangementet. Vi oppfatter det som ble fortalt som homofobisk og transfobisk konservativ propaganda, bygget på århundrer av hat og undertrykkelse – det var verken banebrytende, sannferdig eller harmløst.

Mike Davidson, foredragsholderen fra Irland, fortalte at han som eks-homofil vil hjelpe andre med bli kvitt «uønsket tiltrekning til samme kjønn». Dette er provoserende nok, men det var ikke denne delen Rød Ungdom var til stede for.

Det var da den norske psykiateren og overlegen Øyvind Hasting fortalte om hvordan transpersoner er syke og forvirrede, at vi reiste oss og protesterte. Ifølge Hasting er «transseksualisme» en fetisj, en forstyrrelse eller en unnskyldning ungdommer bruker for å unnslippe sine andre psykiske problemer.

Les også

Transmannen Freddy har kjempet for å bli registrert som far til barnet han har født. Denne uken fikk han nei.

Det passer inn i narrativet medisinske institusjoner har hatt i tiår: Det kan være mange grunner til at noen påstår at de er trans, men at det er vår virkelighet og sannhet, er ikke en av dem.

Alltid må det være en grunn, medisinsk eller sosial. Dette narrativet er farlig og skader oss aktivt. Det gjør at vi er i konstant tvil om hvorfor vi er som vi er og at vi føler oss utrygge på oss selv.

Mange blir presset til å «bevise», eller «begrunne» hvorfor de er trans, både i medisinsk og sosial sammenheng. Medisinsk støtte for kroppslige plager i sammenheng med kjønnsidentitet er vanskelig å få tilgang til, fordi det er konstruert mange regler rundt hva som godkjennes som gyldig grunnlag for støtte.

Det skaper trangsynte ideer om hva som er den «korrekte» måten å være trans på. Mange blir ikke anerkjent.

Det første vi er opptatt av når et barn blir født, er om barnet kan kategoriseres som gutt eller jente. Vi lærer altså allerede fra fødselen «regler» for hvordan kjønn fungerer – kvinner har sine fysiske og sosiale kjennetegn og roller, menn har sine, og det finnes ingen flere kategorier.

Svært mange mennesker har dette inntrykket, siden vi blir lært kjønnsroller av våre foreldre og andre i oppveksten, for å så videreføre dem til de rundt oss. Det skapes en underbevisst tolkning om at de som bryter med reglene, fortjener å bli straffet.

Det spiller ingen rolle på hvilken måte du sier deg enig i det, for å si at «slik er det, for det har jeg lært og det vet jeg er rett», er det samme som å si at transpersoner fortjener straff. Og straffen er voldelig, enten den er fysisk eller mental.

Å sykeliggjøre transpersoner som om vi er intet annet enn et medisinsk fenomen, er ekstremt destruktivt for hvordan samfunnet forholder seg til oss. Cispersoner tror vi er forvirrede eller ondsinnede. Vår rett til å bestemme over egen kropp, vårt eget uttrykk og vår egen levemåte blir innskrenket eller totalt nektet.

Transpersoner blir utsatt for vold, trakassering og sosial eksklusjon på grunn av det dette narrativet. Det fører til selvskading, selvmord eller et miserabelt liv i skapet. For noen er det at man er åpen om å være trans, nok til å drepe.

Les også

Jija flyttet til Bergen for å leve fritt med kjæresten. Men livet som trans var enklere i Libanon, sier hun.

Faktum er at det ikke spiller noen rolle hva som gjør at noen er trans og andre ikke er det. Det som teller, er at transpersoner lider under sykeliggjøring.

Vår sikkerhet og trivsel kan bare bli sikret dersom vi får full, ukrenkelig selvbestemmelse over våre egne liv, og beskyttelse fra alle hatske ytringer, inkludert «tilbud» om konvertering.

Du kan ikke påstå å ha respekt for vårt menneskeverd samtidig som du gir oss grunn til selvskading. Om vi skal kunne påstå at vi er et progressivt, aksepterende land og samfunn, kan vi ikke tolerere det som foregikk på NLA i forrige uke.

Å promotere konvertering, om det er av homofile/bifile eller av transpersoner, er krenking av menneskeverd og rettigheter. Dette er ikke et spørsmål om ytringsfrihet, det er et spørsmål om hva vi mener er viktigst: Transpersoners rett til å leve trygge liv, eller cispersoners rett til å skade oss.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg