Ansatte i barnevernet må holdes ansvarlige

DEBATT: Saksbehandlerne bør ha autorisasjon de kan bli fratatt, slik leger og sykepleiere har.

Debattinnlegg

I sin kronikk i BT 23. juli skriver Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), at «Polarisering og krisemaksimering er sjelden det mest konstruktive».

Hun peker på at det er endringer på gang i barnevernet, og at de jobber hver dag for å bli bedre.

Barnevernet har nå opparbeidet seg en omfattende mistillit og et negativt rykte, både nasjonalt og internasjonalt. Det krever ansvarliggjøring i barnevernet, ikke lange forsvarstaler i avisen.

Bufdir utreder nå «kompetansebehovet i barnevernet» for Barne- og likestillingsdepartementets (BLD). En av problemstillingene i utredningen er om det bør innføres en autorisasjonsordning for barnevernsansatte.

Det er det barnevernet trenger.

De barnevernsansatte som begår grove saksbehandlingsfeil, bør i fremtiden bli holdt ansvarlig og fratatt muligheten til å fortsette med arbeidet.

I motsetning til andre helsearbeidere, som for eksempel leger og sykepleiere, stilles det i dag ingen krav til autorisasjon for barnevernsansatte. Saker som klages inn for fylkesmannen, ender derfor i beste fall opp med en irettesettelse. Den kommunale barnevernstjenesten bes endre et vedtak, eller endre rutiner.

Dette innebærer at en saksbehandler som for eksempel har brutt utredningsplikten, ikke får noen personlig faglig kritikk eller irettesettelse. At rutiner blir pålagt endret, får heller ikke nødvendigvis følger for saken som ble klaget inn.

26 barnevernssaker venter nå på å bli behandlet av den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Før en barnevernssak kan klages inn for EMD, må en ha prøvd alle nasjonale klagemidler.

Å føre en slik sak er både mentalt krevende og økonomisk risikabelt. Skulle en først få en sak gjennom nåløyet i EMD, vil en kunne møte nasjonen Norge som motpart. I den siste store barnevernssaken i EMD, stilte Norge med åtte-ni advokater mot en enkeltperson i Lobben-saken.

Mange som ender i konflikt med barnevernet, har ikke ressurser eller helse til å utfordre Norge juridisk som statsmakt.

Trolig vil verken flere ansatte eller større statlige overføringer til den kommunale barnevernstjenesten kunne løse denne krisen.

Å bygge videre på et sviktende fundament vil i verste fall kunne føre til at hele barnevernstjenesten etter hvert vil kollapse, eller få alvorlige setningsskader. Det vil ramme barna som trenger barnevernets beskyttelse.