Bekreftelse på at man lever: 8610 kroner timen

Byråkratiet er absolutt i live, og det tar seg godt betalt.

Publisert Publisert

I LIVE: Stein Kuhnle trengte en bekreftelse på at han var i live. Det sendte ham ut på en rundtur i det norske statsapparatet. Foto: Privat

Debattinnlegg

  • Stein Kuhnle
    Pensjonist (bekreftet i live)
  1. Leserne mener

Som statsansatt i minst 30 år er man i Norge sikret en meget god pensjon. Og de månedlige utbetalingene blir enkelt og ubyråkratisk overført til bankkontoen.

Etter å ha arbeidet noen år i Tyskland, og betalt inn til den allmenne pensjonsforsikringsordningen der, er jeg også berettiget til en beskjeden pensjonsutbetaling fra Deutsche Rentenversicherung.

RASKE PENGER: Dette er prisen for to minutters arbeid hos notarius publicus i Bergen tingrett: 287 kroner. Foto: Privat

Den tyske pensjonen føres som inntekt på den norske selvangivelsen, og fratrukket skatt blir det da enda mer åpenbart at pensjonsutbetalingen tilfredsstiller karakteristikken «beskjeden». Men dette til tross, den tyske pensjonsmyndigheten vil rimeligvis ha jevnlig bevis på at jeg lever.

De sender meg derfor hver sommer et skjema med tysk og norsk tekst til utfylling: Lebensbescheinigung/Leveattest. Jeg må selv signere på at jeg er i live, og få noen til å bekrefte det. Bekreftelse, med signatur og stempel, kan ifølge skjemaet gis av enten offentlig organ/offisielt organ, eller bank, eller kirkelig institusjon, eller «annet».

Første gang jeg prøvde å skaffe bekreftelse på min pensjonisteksistens oppsøkte jeg min lokale bankforbindelse gjennom 50 år. Jeg medbrakte pass som ID, som også viste min signatur. Etter litt frem og tilbake, kom skrankepersonale og konsulenter til at de ikke kunne skrive under på at jeg var i live (men sette penger inn på konto kunne jeg).

Banken henviste meg til politiet.

Jeg oppsøkte da politiet, og der kunne tjenestepersonen i skranken raskt og effektivt signere og stemple skjemaet. Og det var gratis. Etter denne suksessen oppsøkte jeg politiet hvert av de fire påfølgende årene, og fikk like raskt og effektivt nødvendig signatur og stempel.

Men i fjor mente politiet riktignok at dette ikke var deres oppgave, og ba meg for fremtiden å gå til kemneren for å få bekreftelsen på at jeg lever.

Så i år gikk jeg til kemneren. Der var ingen kø, og jeg fikk en hyggelig mottakelse og livlig samtale, men de kunne ikke signere. Det var ikke deres oppgave, i alle fall ikke nå lenger.

Det ble foreslått at jeg kunne prøve fylkesmannens kontor i nabobygget. Så gjorde jeg. Igjen en kort, og enda mer livlig, samtale, men med beskjed om at dette kunne ikke de signere, jeg måtte gå til tinghuset.

Bergen tingrett ble siste stopp, og notarius publicus kunne endelig «certify that Stein Kuhnle ... ... is alive». Men det som i tidligere år var en gratis tjeneste hos politiet, kostet nå kr 287 i gebyr (med hilsenen «Velkommen tilbake» nederst på kvitteringen). Jeg kan derfor for min del bekrefte at byråkratiet er «alive», og at betalingen for en tominutters administrativ tjeneste ikke lever opp til karakteristikken «beskjeden». Gebyret tilsvarer en timelønn på 8610 kroner.

Nå har det seg slik at jeg også er berettiget til en løpende årlig pensjon fra svenske pensjonsmyndigheter, som takk for diverse småoppdrag for mindre honorarer over mange år.

Samarbeidet mellom nordiske skattemyndigheter er nå blitt så godt at den utbetalingen kommer automatisk som «annen pensjon fra utlandet» på tilsendt skattemelding fra den norske skatteetaten. For 2018 var det skattbare beløpet ganske beskjedne kr 346 (omregnet til norske kroner).

Dersom svenskene også begynner å kreve en årlig notarialbekreftet leveattest, til et norsk gebyr på kr 287, er jeg inne på tanken å donere min hele og fulle svenske pensjon til den svenske velferdsstaten.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg