Demokratiets uskjønne speilbilde

Skal bare noen utvalgte grupper få delta i frie valg?

Publisert Publisert

DEMOKRATI: De som får slippe til i mediene, uttaler seg om alt de ikke liker. Det de fleste har til felles, er en mangel på balansert drøfting, skriver folkevalgte Trym Aafløy (FNB). Foto: Rune Sævig

Debattinnlegg

  • Trym H. Aafløy
    Byrstyrerepresentant, FNB
  1. Leserne mener

Det moderne demokratiet skal ha oppstått i antikkens Hellas for omtrent 2500 år siden. Ordet demokrati kan fritt oversettes fra gresk som folkestyre. Dette er noe vi nordmenn tar for gitt og roser oss selv for – et demokratisk Norge der folket bestemmer.

Retten til frie valg er grunnpilaren – men også ytringsfriheten, retten til å danne politiske partier, retten til en fri presse og retten til å kritisere myndighetene uten å bli forfulgt, er viktige grunnprinsipper.

Den norske praksisen er et representativt demokrati – der vi velger noen få personer til å representere oss. I Bergen er dette bystyret med sine 67 representanter. Bystyret har i sin tur delegert styret av Bergen til et byråd. Byrådslederen blir utpekt av ordføreren.

Les også

Trym Aafløy kåret til «Årets politiker» av BT

Frie valg betyr at vi kan velge blant mange partier, men der det blir vinnere, finner man også tapere. Derfor så vi en tøylesløs overbudskampanje av løfter i valgkampen. For en stakket stund var velgerne plutselig viktige. Velgerne skulle tilfredsstilles – og stemmene sankes! Partiene måtte jo ikke tape!

Men hva når vi har stemt, og vi ikke er fornøyd med valgresultatet? Hva kan skje med vårt demokratiske sinnelag da? Hvordan er vår evne til å forstå at demokrati ikke betyr at alle får viljen sin? Misnøyen kommer til overflaten når de som får slippe til i mediene, får uttale seg om alt de ikke liker.

Les også

Aafløy om skolebyrådens avgang: – En klok beslutning

Her figurerer personer med fine yrkestitler, akademikere, kunstnere og en del «has-beens» av ymse slag. Det de fleste har til felles, er en mangel på balansert drøfting. Det er lite fokus på å veie for og imot før man drar konklusjoner, og argumentasjonen er i beste fall mangelfull: «Velgerne er uverdige», «De skjønner ingenting», «De har feil meninger».

Skal vi da tilbake til et slags før-demokratisk system – der bare noen utvalgte grupper skal få delta i frie valg? De som har den «rette» innstillingen, den sunne forståelsen av hvordan samfunnet bør styres? En forskjell på «dem» og «oss»? Hvem skal da få bestemme hvem som har den rette innstillingen? Hvilken side bør få lov til å stemme, og hvem bør avvises ved stemmeurnene?

Dette er demokratiets uskjønne speilbilde, og i 2020 bør ikke slike holdninger bli feid under teppet.

Om 20 måneder er det valg igjen.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg